# Aldring, senescens og glaukom Glaukom er en ledende årsak til blindhet, og risikoen øker med alderen. I aldrende øyne kan celler gå inn i en **senescent** tilstand – de slutter å dele seg, men forblir i live – og frigjør skadelige signaler kalt det *senescens-assosierte sekretoriske fenotypen* (SASP). Senescente celler i øyet kan forverre sykdommen. For eksempel blir aldrende trabekelverks-celler (filteret foran øyet) stive og tette, noe som øker øyetrykket ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12155388/#:~:text=senescence,86)). I netthinnen og synsnerven frigjør senescente celler cytokiner (som IL-6, IL-8, IL-1β) og enzymer (MMP-er) som forårsaker betennelse, vevsremodellering og nervecelledød ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10917531/#:~:text=indicating%20a%20direct%20influence%20of,22%20%2C%20%2074)) ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11375756/#:~:text=reactive%20oxygen%20species,24%7D%20and)). Disse SASP-faktorene er funnet i humane glaukomatøse øyne og dyremodeller for øyetrykk, hvor de driver skade på retinale ganglionceller (RGC) ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10917531/#:~:text=indicating%20a%20direct%20influence%20of,22%20%2C%20%2074)) ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6996954/#:~:text=Experimental%20ocular%20hypertension%20induces%20senescence,IOP)). Å målrette disse cellene er en ny idé: å fjerne eller dempe dem kan bidra til å beskytte synsnerven. # Senescens i øyet Senescente celler samler seg i sentrale øyevev. I **trabekelverket (TM)** gjør senescens nettverket stivere og øker motstanden mot væskeutstrømning ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12155388/#:~:text=senescence,86)). Dette øker intraokulært trykk, en hovedrisikofaktor for glaukom. Hos mennesker med glaukom er det målt flere senescente TM-celler (merket med enzymer som SA-β-gal, eller proteiner p16^INK4a og p21^CIP1) sammenlignet med normale øyne ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10917531/#:~:text=Patients%20with%20glaucoma%20exhibit%20a,expression%20of%20miRNAs%20is%20related)). Høye nivåer av p16 og p21 i TM-celler korrelerer med glaukom, og færre TM-celler overlever inn i alderdommen ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10917531/#:~:text=Patients%20with%20glaucoma%20exhibit%20a,expression%20of%20miRNAs%20is%20related)). I **synsnervehodet og netthinnen** fører aldring og stress til at RGC-er og støtteceller (astrocyter, mikroglia) blir senescente. Disse cellene utskiller deretter SASP-faktorer – pro-inflammatoriske cytokiner (IL-6, IL-1β, IL-8), kjemokiner (CCL2, CXCL5) og matriksmetalloproteinaser – som forgifter nærliggende nevroner og sprer senescens til naboer ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10917531/#:~:text=indicating%20a%20direct%20influence%20of,22%20%2C%20%2074)) ([pmc.ncbi.nlm.nih.go
# Sitrusbioflavonoider (Hesperidin, Diosmin) for okulær hemodynamikk Øyets ørsmå blodårer må fungere godt for å opprettholde skarpt syn. Ved glaukom kan redusert blodstrøm til synsnerven forverre skaden. **Sitrusbioflavonoider** som **hesperidin** og **diosmin** er planteforbindelser som finnes i appelsinskall og andre sitrusfrukter. Disse flavonoidene er kjent for å styrke kapillærer, redusere hevelse og forbedre sirkulasjonen ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4372466/#:~:text=Flavonoids%20have%20gained%20prominence%20in,diabetic%20retinopathy%2C%20macular)). I denne artikkelen gjennomgår vi hvordan disse forbindelsene påvirker endotelialt **nitrisk oksid**, **venøs tonus** og mikrosirkulasjon i øyet og kroppen, og hva kliniske data antyder om blodstrøm og syn. Vi ser også på deres bredere vaskulære fordeler, dosering, standardisering og sikkerhet. ## Effekter på endotelialt nitrisk oksid Blodårer slapper av når deres indre celler (endotel) produserer gassen **nitrisk oksid (NO)**. Hesperidin i seg selv er et sukkerbundet molekyl som brytes ned i tarmen til **hesperetin**, dets aktive form. Hesperetin aktiverer sterkt enzymer (AMPK, Akt) som aktiverer endotelial NO-syntase (eNOS), og øker NO-produksjonen ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3085197/#:~:text=Treatment%20of%20BAEC%20with%20hesperetin,selectin)). I laboratorieceller forårsaket hesperetin en rask økning i eNOS-fosforylering og NO-nivåer. Hos personer med risikofaktorer for hjertesykdom (metabolsk syndrom) forbedret en studie med 500 mg hesperidin daglig i 3 uker signifikant strømningsmediert dilatasjon av brachialisarterien (et mål på endotelial NO-funksjon) ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3085197/#:~:text=Treatment%20of%20BAEC%20with%20hesperetin,selectin)) ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9369232/#:~:text=the%20effects%20of%20500%20mg%2Fday,and%20a%20tendency%20to%20increase)). I den studien **økt brachial FMD med ~2,5%**, og blodmarkører for kolesterol (ApoB) og betennelse (hs-CRP) sank ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9369232/#:~:text=the%20effects%20of%20500%20mg%2Fday,and%20a%20tendency%20to%20increase)). Disse funnene antyder at sitrusflavonoider kan **forbedre karutvidelsen** hos mennesker, sannsynligvis via økt NO. Diosmin, som opprinnelig kommer fra urten Scrophularia og også lages av hesperidin, har tilsvarende vaskulære effekter. Den fjerner frie radikaler og reduserer betennelse, noe som indirekte kan bevare NO-signaleringen. I dyremodeller hvor nitrisk oksid ble blokkert (ved bruk av L-NAME), senket diosmin fortsatt blodtrykket og beskyttet karene ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9138579/#:~:text=L,enzyme%20production%2C%20reduce%20plasma%20lipid)). Dette peker på diosmins antioksidantvirkninger (fjerning av superoksider) som bidrar til generell endotelial funksjon ([pmc.ncbi.nlm.
# Introduksjon Øyesykdommer som glaukom, diabetisk retinopati og aldersrelatert makuladegenerasjon deler en felles synder: **oksidativt stress** fra skadelige reaktive oksygenforbindelser (ROS). Overskudd av ROS kan skade DNA, lipider og proteiner i netthinnen og synsnerven, noe som fører til synstap ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4878665/#:~:text=Hydrogen%20can%20exert%20antioxidant%20and,indicate%20that%20the%20application%20of)) ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10674431/#:~:text=Molecular%20hydrogen%20%28H_,can%20prevent%20a%20reduction%20in)). **Molekylært hydrogen (H₂)** har fremstått som en unik antioksidantterapi. H₂ er en liten, smakløs gass som lett trenger gjennom cellemembraner og øyets barrierer ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10674431/#:~:text=Molecular%20hydrogen%20%28H_,can%20prevent%20a%20reduction%20in)). Den nøytraliserer selektivt bare de mest toksiske ROS (som hydroksylradikaler •OH og peroksynitritt ONOO⁻) samtidig som den lar normale signal-ROS være intakte ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4878665/#:~:text=Hydrogen%20can%20exert%20antioxidant%20and,indicate%20that%20the%20application%20of)). Ved å gjøre dette gjenoppretter H₂ cellulær **redoksbalanse** uten å blokkere gunstige biokjemiske signaler. I tillegg kan H₂ utløse beskyttende veier – for eksempel oppregulerer den antioksidantenzymer (superoksiddismutase, katalase, glutation-systemer) via Nrf2-signalering og undertrykker pro-inflammatoriske faktorer ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4878665/#:~:text=Hydrogen%20can%20exert%20antioxidant%20and,indicate%20that%20the%20application%20of)) ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10674431/#:~:text=RGCs,2%7D%20may)). Disse egenskapene tyder på at H₂ kan beskytte retinale nevroner (og synsnerven) ved å modulere **redokssignalering** i oftalmiske vev. # Mekanismer for H₂-virkning i øyevev H₂s terapeutiske appell ligger i dens fysiske egenskaper. Som den minste molekylet diffunderer den raskt gjennom vev og biobarrierer ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10674431/#:~:text=Molecular%20hydrogen%20%28H_,can%20prevent%20a%20reduction%20in)). For eksempel hever inhalert H₂ eller hydrogenmettet vann (HRW) raskt H₂-nivåene i blod og øyne. Vel inne i cellene «tar H₂ opp» svært reaktive radikaler. I motsetning til generelle antioksidanter, fjerner H₂ ikke alle ROS vilkårlig – den reagerer fortrinnsvis med de sterkeste oksidanter ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4878665/#:~:text=Hydrogen%20can%20exert%20antioxidant%20and,indicate%20that%20the%20application%20of)). Dette betyr at normal ROS-signalering (nødvendig for cellefunksjon) bevares mens skadelige radikaler avgiftes. I praksis viser studier at H₂ senker oksidative biomarkører (som 4-hydroksynonenal og malondialdehyd) o
# Antocyaniner og blåbærekstrakter: Netthinnens motstandskraft og aldrende mikrovaskulatur Flavonoidene **antocyaniner** (pigmenter i bær) har lenge vært hevdet å være gunstig for øyehelsen, og moderne studier antyder at de konsentreres i øye- og vaskulært vev ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3429325/#:~:text=In%20addition%20to%20GBE%2C%20anthocyanins,22%2C19%7D%3B%20%283)). Disse forbindelsene er kraftige **antioksidanter** og antiinflammatoriske midler: de fjerner frie radikaler, stabiliserer blodåreveggene, og hemmer til og med blodplateaggregasjon og inflammatoriske mediatorer ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3429325/#:~:text=vascular%20tissues.,27)). I netthinnen – et organ med høy metabolisme som er spesielt sårbart for oksidativt stress – kan antocyaniner fra blåbær (Vaccinium myrtillus) styrke forsvaret mot aldring og sykdom. ## Antioksidantiske og antiinflammatoriske effekter i netthinnen Dyrbasert forskning bekrefter at blåbærantocyaniner beskytter netthinneceller ved å forbedre antioksidantsystemer og dempe betennelse. I en kaninmodell for lysindusert netthinneskade, **bevarte** oralt blåbærekstrakt (rikt på antocyaniner) **netthinnefunksjon og -struktur**. Behandlede kaniner viste høyere nivåer av antioksidantiske enzymer (superoksiddismutase, glutationperoksidase, katalase) og total antioksidantkapasitet enn kontroller, sammen med lavere malondialdehyd (en markør for lipidoksidasjon) ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6332335/#:~:text=sacrificed%20on%20day%207,1%CE%B2%20and%20VEGF%29.%20Results)). Samtidig ble proinflammatoriske og angiogeniske signaler som interleukin-1β og VEGF undertrykt ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6332335/#:~:text=sacrificed%20on%20day%207,1%CE%B2%20and%20VEGF%29.%20Results)). Disse endringene indikerer at blåbærantocyaniner kan nøytralisere overflødige reaktive oksygenarter (ROS) i netthinnen og forhindre den nedstrøms betennelsen som ellers ville skade netthinneceller. I en musemodell for netthinnebetennelse (endotoksinindusert uveitt), *bevarte* antocyaninrikt blåbærekstrakt *fotoreseptorhelsen*. Behandlede mus hadde bedre elektroretinogram (ERG) respons (som reflekterer fotoreseptorfunksjon) og intakte fotoreseptor ytre segmenter sammenlignet med ubehandlede mus. Denne beskyttende effekten var knyttet til blokkering av inflammatorisk signalering (spesifikt undertrykte blåbær IL-6/STAT3-aktivering) og reduksjon av ROS-drevet NF-κB-aktivering ([pubmed.ncbi.nlm.nih.gov](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21894150/#:~:text=retina.%20Anthocyanin,Our%20findings%20indicate)). Kort sagt reduserte blåbærantocyaniner den molekylære kaskaden av betennelse og oksidativt stress som ellers ville svekke synet. Retinale ganglieceller (RGC-er) – nevronene hvis aksoner danner synsnerven – ser også ut til å dra nytte av antocyaniner. I en musemodell for knusing av synsnerven (som etterligner glauk
# Introduksjon **Taurin** er en næringsrik aminosulfonsyre som finnes i høye konsentrasjoner i netthinnen og annet nervevev. Faktisk er taurinnivåene i netthinnen høyere enn i noe annet kroppsvev, og mangel på den forårsaker skade på netthinneceller ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10581579/#:~:text=certain%20tissues,taurine%20may%20be%20a%20promising)). Tilstrekkelig taurin er kjent for å være essensielt for netthinne-nevroner, spesielt fotoreseptorene og de retinale gangliecellene (RGC). RGC-degenerasjon ligger til grunn for synstap ved glaukom og andre optiske nevropatier. Preklinisk forskning tyder nå på at taurin kan bidra til å opprettholde RGC-helsen. Denne artikkelen gjennomgår hvordan taurin regulerer cellevolum og kalsium for å beskytte RGC-er, bevisene fra laboratoriemodeller for at taurin fremmer RGC-overlevelse, og de begrensede kliniske dataene som antyder synsfordeler. Vi diskuterer også hvordan kosthold og aldring påvirker taurinnivåene, relaterte helseutfall, og hva som er kjent om trygg taurintilskudd og prioriteringer for fremtidige studier. ## Taurin i netthinnen: Osmoregulering og kalsiumhomeostase Taurin spiller viktige **cellulære roller** utover å være et næringsstoff. I netthinnen fungerer det som en **organisk osmolyt**, og hjelper cellene med å justere volumet under stress. Netthinneceller (inkludert RPE, RGC-er og Müller-glia) uttrykker taurintransportøren (TauT) for å importere taurin. Under hyperosmotisk stress (som høye salt- eller sukkerforhold) øker TauT-uttrykket og -aktiviteten, noe som får cellene til å ta opp mer taurin og vann. Dette beskytter netthinnecellene mot krymping eller hevelse ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3724466/#:~:text=TauT%20activity%20was%20abundant%20in,fold%20under%20hyperosmolar)) ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3724466/#:~:text=These%20studies%20provide%20the%20first,cell%20volumes%20may%20fluctuate%20dramatically)). I andre vev (som hjerneastrocytter) strømmer taurin ut under hypotoniske forhold, slik at cellene kan opprettholde osmotisk balanse. Dermed er taurin fundamentalt for **osmoregulering** i netthinnen, og buffer RGC-er mot væskestress som kan oppstå ved diabetes eller infarkt ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3724466/#:~:text=TauT%20activity%20was%20abundant%20in,fold%20under%20hyperosmolar)) ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3724466/#:~:text=These%20studies%20provide%20the%20first,cell%20volumes%20may%20fluctuate%20dramatically)). Taurin bidrar også til å **regulere intracellulært kalsium (Ca<sup>2+</sup>)**, en kritisk faktor for nevronoverlevelse. Overskudd av cytosoliske Ca<sup>2+</sup> kan utløse mitokondriell skade og celledød. Taurin påvirker kalsium gjennom flere mekanismer. I RGC-er og andre nevroner har taurin vist seg å øke mitokondrienes evne til å sekvestrere Ca<sup>2+</sup>, og derved senke skadelig fr
# EGCG og nevrovaskulær helse ved glaukom og aldring **Grønn te-kulturer** har lenge verdsatt te-ens katekiner – spesielt **epigallocatechin-3-gallate (EGCG)** – for å fremme helse. Moderne forskning antyder at EGCGs potente **antioksidant**, antiinflammatoriske og vasodilaterende effekter kan være til fordel for det **nevrovaskulære systemet** ved glaukom og aldring. Ved glaukom degenererer retinale ganglieceller (RGC) under stress, og det intraokulære trykket (IOP) stiger på grunn av dysfunksjon i trabekkelverket (TM). Vi gjennomgår dyre- og cellestudier av EGCG på RGC-overlevelse, TM ekstracellulær matriks (MMPs) og blodstrøm, og oppsummerer deretter begrensede humandata om syn og øyestruktur. Vi knytter dette til EGCGs kjente effekter på kardiovaskulær og kognitiv aldring, og diskuterer dens **biotilgjengelighet**, koffeininnhold og sikkerhet. ## Beskyttelse av retinale ganglieceller (Preklinisk) Prekliniske studier viser konsekvent at EGCG bidrar til **RGC-overlevelse** etter skade eller forhøyet IOP. I en museglaukommodell (mikroperle-indusert høy IOP) bevarte oral EGCG (50 mg/kg·d) RGC-tettheten: behandlede mus hadde betydelig flere fluorogold-merkede RGC-er sammenlignet med ubehandlede kontroller ([pubmed.ncbi.nlm.nih.gov](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26050640/#:~:text=the%20fluorogold,in%20a%20mouse%20model%20of)). Hos rotter med akutt IOP-økning reduserte EGCG-behandling markant optisk nerveskade og inflammatoriske cytokiner. For eksempel, i en studie senket EGCG IL-6, TNF-α og andre inflammatoriske signaler, og hemmet NF-κB-aktivering, og **reduserte dermed glaukom-symptomer** og RGC-skade ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8438659/#:~:text=cytokines%20were%20present%20in%20the,in%20a%20rat%20glaucoma%20model)). Disse nevrobeskyttende effektene stammer sannsynligvis fra EGCGs evne til å fange frie radikaler og blokkere stressveier (f.eks. aktivering av Nrf2/HO-1 i iskemimodeller ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC7279438/#:~:text=Retinal%20ischemia,correlation%20with%20the%20pathway%20of))). I cellekultur blokkerte EGCG oksidativt og ultrafiolett stress i RGC-linjer. Dermed indikerer flere bevislinjer at EGCG kan redusere RGC-degenerasjon i dyreglaukom- eller optisk nerveskadermodeller (ofte via antioksidant- og antiinflammatoriske mekanismer) ([pubmed.ncbi.nlm.nih.gov](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26050640/#:~:text=the%20fluorogold,in%20a%20mouse%20model%20of)) ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8438659/#:~:text=cytokines%20were%20present%20in%20the,in%20a%20rat%20glaucoma%20model)). ## Trabekkelverket og kammervannsdrenering **MMP-er (matriks metalloproteinaser)** regulerer den ekstracellulære matriksen i TM og dermed kammervannsdrenering og IOP. Tilstrekkelig MMP-aktivitet «øker kammervannsdreneringen, noe som reduserer IOP,» mens reduserte MMP-er øker drenasjemotstanden ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/P
# Melatonin og øyet: Nattlig IOP og nevrobeskyttelse **Melatonin** er et nevrohormon som produseres i en syklus på ca. 24 timer (døgnrytme), og som spiller sentrale roller i søvnregulering og fungerer som en kraftig antioksidant. I øyet syntetiseres melatonin lokalt (i netthinnen og strålelegemet) og binder seg til **MT1/MT2 melatoninreseptorer** på øyecellene ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12108883/#:~:text=Circadian%20variation%20in%20melatonin%20concentration,%E2%80%94a%20regulatory%20link%20between)). Nivåene av melatonin topper seg om natten, noe som sammenfaller med det normale blodtrykksfallet og (hos friske individer) den typiske reduksjonen i intraokulært trykk (IOP) under søvn. Disse døgnrytmiske mønstrene betyr at melatonin bidrar til å modulere dynamikken i **kammervannet** (den vandige væsken som fyller den fremre delen av øyet). Dette påvirker igjen nattlig IOP og retinal helse, spesielt ved aldring. Nyere studier tyder på at svekket melatoninsignalering kan bidra til glaukomrisiko, mens melatoninanaloger (legemidler som etterligner melatonin) viser lovende resultater i å senke IOP og beskytte retinale nevroner ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12108883/#:~:text=Circadian%20variation%20in%20melatonin%20concentration,%E2%80%94a%20regulatory%20link%20between)) ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12108883/#:~:text=Apart%20from%20MT3%20activation%2C%20MT2,examined%20the%20effects%20of)). ## Okulært melatonin og døgnrytmisk kontroll Melatonin produseres ikke bare av pinealkjertelen, men også i selve øyet. Fotoreseptorer i netthinnen produserer melatonin om natten, og strålelegemet (kjertelen som produserer kammervann) syntetiserer også melatonin og frigjør det til kammervannet ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12108883/#:~:text=Circadian%20variation%20in%20melatonin%20concentration,%E2%80%94a%20regulatory%20link%20between)) ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12108883/#:~:text=circadian%20rhythm%20disturbances%20observed%20in,27%20%2C%2034%2C29)). Dette betyr at melatoninnivåene i **kammervannet** stiger i mørke, med en topp rundt midnatt til kl. 02–04 ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12108883/#:~:text=Circadian%20variation%20in%20melatonin%20concentration,%E2%80%94a%20regulatory%20link%20between)). Derimot undertrykker lyseksponering (spesielt blått lys) melatonin via melanopsinholdige retinale ganglieceller. Dermed er melatonin en bro mellom døgnrytmiske signaler (dag–natt) og intraokulær fysiologi. Reseptorer for melatonin (MT1, MT2 og muligens MT3) finnes på celler i øyet, inkludert de **ikke-pigmenterte cilieepitelcellene** som skiller ut kammervann ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12108883/#:~:text=Circadian%20variation%20in%20melatonin%20concentration,%E2%80%94a%20regulatory%20link%20between)). Aktivering av diss
# Tarm-øye-aksen og øyehelse Det fremvoksende konseptet om en **tarm-øye-akse** anerkjenner at tarmmikrober og deres produkter kan påvirke øyet. Tarmbakterier fermenterer fibre for å produsere **kortkjedede fettsyrer (SCFA)** (som acetat, propionat, butyrat) og modifisere gallesyrer (BA). Disse metabolittene kommer inn i sirkulasjonen og kan nå øyet, og påvirke dets immunmiljø og funksjon ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10488056/#:~:text=derived%20metabolites%20involved%20in%20counteracting,the%20bile%20acid)). For eksempel har mikrobiell dysbiose – en ubalanse i tarmfloraen – vært knyttet til øyesykdommer fra aldersrelatert makuladegenerasjon og uveitt til tørre øyne og glaukom ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10488056/#:~:text=Moreover%2C%20recent%20studies%20underline%20a,better%20management%20of%20these%20diseases)). Faktisk fant en nylig undersøkelse at tarmubalanse er assosiert med flere øyetilstander, og bare en håndfull tidlige studier (fire av 25 studier) har testet intervensjoner som probiotika eller fekale transplantasjoner på øyesykdom ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10516887/#:~:text=ocular%20pathology,clinical%20trials%20may%20be%20warranted)). Denne tarm-øye-aksen antyder at tarmavledede SCFA, BA og til og med inflammatoriske komponenter (som LPS) kan modulere okulær **immuntonus** (grunnleggende immunstatus) og påvirke vev som trabekulært nettverk (væskedreneringsfilteret) og intraokulært trykk (IOP). ## Mikrobielle metabolitter og okulær immunitet ### Kortkjedede fettsyrer (SCFA) **SCFA** er fettsyrer med færre enn seks karbonatomer, hovedsakelig acetat, propionat og butyrat, produsert av tarmbakterier som fordøyer fiber. De **regulerer immunresponser** systemisk ([www.frontiersin.org](https://www.frontiersin.org/journals/medicine/articles/10.3389/fmed.2024.1377186/full#:~:text=SCFAs%20can%20ameliorate%20immune,often%2C%20metabolites%20and%20inflammation%20go)) ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10488056/#:~:text=derived%20metabolites%20involved%20in%20counteracting,the%20bile%20acid)). I øyet utøver SCFA antiinflammatoriske effekter. I musemodeller ble injiserte SCFA påvist i øyevev og *reduserte* betennelse fra endotoksin (LPS)-eksponering ([pubmed.ncbi.nlm.nih.gov](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33617852/#:~:text=responses%20of%20the%20eye%20and,functions%20in%20the%20intraocular%20milieu)) ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10488056/#:~:text=derived%20metabolites%20involved%20in%20counteracting,the%20bile%20acid)). Dette viser at SCFA kan krysse blod-øye-barrieren via blodet og dempe intraokulær betennelse. For eksempel dempet intraperitoneal butyrat hos mus LPS-indusert uveitt, reduserte proinflammatoriske cytokiner og økte regulatoriske T-celler ([pubmed.ncbi.nlm.nih.gov](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33617852/#:~:text=responses%20of%20the%20eye%20and,functions%
# Magnesium og vaskulær dysregulering ved glaukom Glaukom er en progressiv optisk nerveykdom som fører til synstap. Selv om høyt intraokulært trykk (IOP) er den best kjente risikofaktoren, utvikler mange pasienter – spesielt de med **normaltrykksglaukom (NTG)** – glaukom til tross for normalt IOP ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4897098/#:~:text=Glaucoma%20is%20characterized%20by%20chronic,3)). Ved NTG antas systemiske vaskulære problemer å bidra: ustabil blodstrøm, **vasospasme** (plutselig karsammentrekning), og overdrevne nattlige blodtrykksfall kan redusere blodtilførselen til synsnerven ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4897098/#:~:text=Disturbed%20ocular%20blood%20flow%20and,the%20reduction%20of%20oxidative%20stress)) ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4386594/#:~:text=Eighty,0.02)). Behandlinger som stabiliserer blodstrømmen er derfor av interesse ved NTG. **Magnesium**, et essensielt mineral og en naturlig kalsiumkanalblokker, har fremstått som en kandidat fordi det fremmer vasodilatasjon og nervebeskyttelse ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4897098/#:~:text=that%20improve%20ocular%20blood%20flow,magnesium%20a%20good%20candidate%20for)). ## Magnesiums vaskulære virkninger Magnesium påvirker blodårer og endotelfunksjon på flere måter: - **Kalsiumantagonisme**. Magnesium fungerer som en *fysiologisk kalsiumkanalblokker*. Det konkurrerer med kalsium i muskler og blodårer, og forårsaker avslapning av glatt muskulatur og vasodilatasjon. ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4897098/#:~:text=glaucoma%20,antagonist%2C%20Mg%20also%20has%20a)) I laboratoriestudier hemmer økning av **Mg²⁺**-nivåer endothelin-1-indusert karsammentrekning (for eksempel i ciliære arterier fra gris) ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4897098/#:~:text=glaucoma%20,antagonist%2C%20Mg%20also%20has%20a)). Fordi endothelin-1 er en kraftig vasokonstriktor involvert i glaukom, kan magnesiums blokkering av denne veien forbedre perfusjonen. ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4897098/#:~:text=glaucoma%20,antagonist%2C%20Mg%20also%20has%20a)) - **Endotelfunksjon**. Sunne blodårer produserer avslappende faktorer som nitrogenoksid (NO). Magnesium forbedrer endotelcellenes helse og NO-tilgjengelighet, noe som fører til bedre blodstrøm. ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4897098/#:~:text=contraction,76)) Studier av koronararteriesykdom viser at oralt magnesium forbedrer *endotelavhengig vasodilatasjon* ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4897098/#:~:text=contraction,76)). Ved å forbedre balansen mellom **endothelin-1 og nitrogenoksid**, kan magnesium redusere unormal vasokonstriksjon og oksidativt stress i små okulære kar. - **Lindring av vasospasme**. Klinisk har mange NTG-pasienter Raynaud-lignende vasospasme
# Resveratrols løfte i glaukom: Okulære celler og systemisk aldring **Resveratrol** er en polyfenolforbindelse som ofte omtales som et «kalorirestriksjonsmimetikum» og **SIRT1**-aktivator med antioksidant- og antiinflammatoriske effekter. Tidlige studier viste at resveratrol kan øke stressresistensen og forlenge levetiden hos organismer fra gjær til pattedyr ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC2674270/#:~:text=polyphenol%20found%20in%20berries%2C%20nuts%2C,25%20Kahn%2C%20et%20al)). I celler og dyremodeller aktiverer resveratrol SIRT1 – en deacetylase knyttet til lang levetid – som igjen induserer **autofagi** (cellulær opprydding) som er nødvendig for dens helsefordeler ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3032517/#:~:text=Caloric%20restriction%20and%20autophagy,elegans)). De samme banene – redusert oksidativt stress, forbedret cellefornyelse – ligger til grunn for interessen for resveratrol ved aldersrelaterte øyesykdommer. Ved glaukom, der celler i **trabekkelnettverket (TN)** og retinale ganglionceller (RGC) lider under kronisk stress og senescens, utforskes resveratrols anti-aldringsmekanismer. ## Trabekkelnettverket: Kampen mot senescens og stress TN-vevet fungerer som øyets dreneringsfilter og blir mindre cellulært og mer dysfunksjonelt ved glaukom. Kronisk oksidativt stress og betennelse i TN-celler utløser senescens (markert av SA-β-gal, lipofuscin) og frigjøring av cytokiner (IL-1α, IL-6, IL-8, ELAM-1). I dyrkede TN-celler utsatt for høyt oksygenstress, **fjernet** kronisk resveratrol (25 µM) praktisk talt **økningen i reaktive oksygenarter (ROS)** og inflammatoriske markører, og **reduserte senescensmarkører kraftig** ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC2674270/#:~:text=TM%20cells%20subjected%20to%20chronic,tissue%20abnormalities%20observed%20in%20POAG)). I én studie hadde resveratrolbehandlede TN-celler mye lavere SA-β-gal-aktivitet og proteinkarbonylering til tross for oksidativ utfordring ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC2674270/#:~:text=TM%20cells%20subjected%20to%20chronic,tissue%20abnormalities%20observed%20in%20POAG)). Dette antyder at resveratrol kan bevare TN-cellehelsen ved å blokkere stressindusert aldring. Resveratrol påvirker også nitrogenoksid (NO)-banene i TN-celler. I glaukomatøse humane TN-celler økte resveratrol uttrykket av endotelial NO-syntase (eNOS) og økte NO-nivåene, samtidig som det reduserte induserbar NOS (iNOS) ved høyere doser ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6566435/#:~:text=eNOS%2C%20and%20reduction%20in%20iNOS,RSV%E2%80%99s%20antioxidant%20capabilities%20in%20vision)). Siden NO fremmer blodstrøm og kan redusere utstrømningsmotstanden, kan økt NO forbedre okulær perfusjon og utstrømningskapasitet. På samme måte understreker reduksjonen av iNOS (som driver skadelig oksidativt stress) resveratrols antioksidantrolle ([pmc.ncbi.nlm.nih.gov](https://pmc.ncbi.n
