Koffein, kaffe og te: Hvordan påvirker de øyetrykket?

Koffein er et av de mest konsumerte stoffene på verdensbasis, og finnes i kaffe, te, energidrikker og mange brus. Pasienter med øyehelseproblemer lurer ofte på om morgenkaffen eller teen deres kan øke intraokulært trykk (IOP) eller påvirke okulær blodstrøm. Generelt forårsaker en moderat dose koffein – omtrent mengden i en eller to kopper kaffe (≈150–200 mg) – en liten, midlertidig økning i IOP som topper seg omtrent en time etter inntak (www.oftalmoloji.org) (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). I friske øyne er denne økningen vanligvis bare ~1 mmHg og er klinisk ubetydelig (www.nature.com) (www.oftalmoloji.org). Imidlertid, hos glaukompasienter og tilfeller av okulær hypertensjon, kan lignende doser øke IOP med ~3–4 mmHg over grunnlinjen (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Koffein øker også systemisk blodtrykk litt, så beregnet okulært perfusjonstrykk (OPP) øker ofte med ~1–2 mmHg etter kaffe (www.nature.com). Paradoksalt nok, til tross for høyere OPP, har koffeinets vasokonstriktive effekter en tendens til å redusere blodstrømmen i små kar i øyet (www.oftalmoloji.org) (www.oftalmoloji.org). Nedenfor gjennomgår vi de akutte og kroniske effektene av koffein på IOP og okulær perfusjon, sammenligner kaffe med te (spesielt katekiner i grønn te), og gir praktiske råd for pasienter med høyt øyetrykk.

Akutte effekter av koffein på IOP og okulær perfusjon

Etter å ha drukket kaffe eller en annen koffeinholdig drikke, absorberes koffein raskt – og når maksimale blodnivåer på omtrent 1–1,5 timer (www.oftalmoloji.org). Ved doser på omtrent 150–200 mg (omtrent en sterk 8-oz kopp kaffe), viser studier en beskjeden IOP-økning. For eksempel fant en randomisert studie at inntak av 182 mg koffein i kaffe ga en gjennomsnittlig IOP-økning på bare ~1 mmHg etter 60–90 minutter sammenlignet med koffeinfri kaffe (www.nature.com). Hos de fleste er denne endringen statistisk signifikant, men klinisk ubetydelig (www.nature.com) (www.oftalmoloji.org). I motsetning til dette rapporterte en crossover-studie av pasienter med glaukom og okulær hypertensjon at den samme dosen på 180 mg økte IOP med omtrent 3–4 mmHg etter 60 minutter, mens koffeinfri kaffe (bare 3,6 mg koffein) nesten ikke forårsaket noen økning (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Dermed ser friske individer vanligvis en økning på <1 mmHg, mens glaukommistenkte eller pasienter kan oppleve større topper etter en vanlig kopp kaffe (www.oftalmoloji.org) (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Disse koffeininduserte økningene starter vanligvis innen 30–60 minutter og avtar over noen timer etter hvert som koffeinen metaboliseres (halveringstid ~3–7 timer) (www.oftalmoloji.org).

I tillegg til IOP hever koffein også okulært perfusjonstrykk (OPP) litt fordi det øker blodtrykket. I en studie økte 182 mg koffein beregnet OPP med ~1,5 mmHg (etter 60 min) sammenlignet med koffeinfri (www.nature.com). Med andre ord, øyets drivende trykk øker litt. Imidlertid viser flere eksperimenter at koffeinets nettoeffekt er vaskulær innsnevring i øyet. En klassisk studie observerte et fall på ~13 % i makulær blodstrøm en time etter 200 mg koffein (www.oftalmoloji.org). Nyere avbildning bekrefter at selv doser på 100–200 mg forårsaker betydelige reduksjoner i okulær mikrosirkulasjon (www.oftalmoloji.org) (www.oftalmoloji.org). For eksempel viser optisk koherens angiografi (OCT-A) skanninger etter kaffe betydelig innsnevrede retinale kar og lavere kapillær blodstrøm, til tross for eventuell OPP-økning (www.oftalmoloji.org) (www.oftalmoloji.org). En nylig studie med 72 mg koffein (en moderat kaffe) fant at retinal kapillær perfusjon reduserte etter 2 timer, mens blodstrømmen i større kar i netthinnen/korioidea faktisk steg (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Samlet sett hever koffein kortvarig drivtrykket i øyet, men trekker sammen den okulære mikrovaskulaturen, noe som fører til redusert vevsperfusjon (www.oftalmoloji.org) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov).

Oppsummert forårsaker akutt koffeininntak (f.eks. en kaffe) typisk: en liten, forbigående IOP-økning (i størrelsesorden 1–3 mmHg) med maksimaleffekt ~1 time etter inntak (www.nature.com) (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov), og en liten økning i OPP. Men det stimulerer også okulær vasokonstriksjon – sluttresultatet er redusert retinal og koroidal blodstrøm (www.oftalmoloji.org) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). For de fleste friske mennesker er disse endringene av liten praktisk betydning.

Kronisk koffeininntak og toleranse

Langvarig eller vanebasert koffeinbruk fortsetter generelt ikke å heve IOP hos de fleste mennesker. Store befolkningsstudier har funnet ingen konsistent sammenheng mellom vanlig kaffeinntak og høyere øyetrykk. En analyse fra UK Biobank av over 120 000 deltakere viste at personer som drakk >2 kopper koffein per dag, faktisk hadde et litt lavere IOP i gjennomsnitt enn de med minimalt inntak (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). I den studien var vanebasert koffeininntak i seg selv svakt assosiert med lavere IOP (≈0,1 mmHg lavere for høyest vs. lavest inntak) og ingen generell økning i glaukomrisiko (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Imidlertid spilte genetikk en rolle: hos individer med høy medfødt risiko for forhøyet IOP, var svært høyt koffeininntak (>300 mg/dag) knyttet til en 3,9 ganger høyere glaukomprevalens (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Med andre ord ser de fleste ut til å utvikle en viss toleranse for koffeinets IOP-effekter over tid, men genetisk disponerte individer kan fortsatt oppleve skade ved inntak av store mengder (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (www.oftalmoloji.org).

Noen små studier antyder at kroniske storkonsumenter av koffein viser dempede IOP-responser (toleranse), men dette området er fortsatt under etterforskning (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Konklusjonen er at jevn daglig kaffebruk ikke ser ut til å heve grunnlinje-IOP i den generelle befolkningen, og mange glaukompasienter drikker koffein uten åpenbare trykkøkninger (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (www.oftalmoloji.org). Ikke desto mindre advarer eksperter om at de som er genetisk disponert eller har grensejustert glaukom, fortsatt bør være forsiktige: store akutte doser kan fortsatt forårsake topper (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (www.oftalmoloji.org), og ethvert ekstra trykk kan ha betydning når sykdommen er fremskredet. Som en crossover-studie konkluderte, daglig inntak av ≥180 mg koffein «kan ikke anbefales» for pasienter med okulær hypertensjon eller normaltrykksglaukom (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov).

Kaffe vs. Te: Koffein og katekiner

Koffeininnhold: En typisk 8-oz (240 ml) kopp brygget kaffe inneholder omtrent 80–150 mg koffein (pmc.ncbi.nlm.nih.gov), avhengig av styrke og bønnetype. I motsetning til dette har en tilsvarende kopp svart te omtrent 30–50 mg, og grønn te enda mindre (rundt 20–40 mg). Koffeinfri kaffe inneholder vanligvis bare 3–5 mg per kopp (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov), noe som effektivt eliminerer de fleste av koffeinets effekter på øyet.

Teens andre fordeler: Utover sin lavere koffeindose er te – spesielt grønn te – rik på polyfenoler (katekiner) som har potente antioksidant- og antiinflammatoriske virkninger. Hovedkatekinen i grønn te, epigallocatechingallat (EGCG), er kjent for å fange frie radikaler og modulere cellulære stressbaner. Øyeforskning antyder at EGCG og relaterte forbindelser kan beskytte retinale celler og synsnerven uavhengig av IOP. For eksempel har EGCG i laboratorie- og dyrestudier vist seg å redusere oksidativ skade i retinale ganglieceller (nevronene som går tapt ved glaukom) og støtte øyeoverflatens helse (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Anmeldelser bemerker at EGCG «har fremstått som en lovende kandidat» mot mange øyesykdommer – inkludert aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), diabetisk retinopati og glaukom – og dens antiinflammatoriske effekter kan forbedre den generelle øyehelsen (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). I hovedsak tilbyr grønn tes katekiner antioksidantfordeler som kaffe mangler, noe som potensielt beskytter linsen og netthinnen mot oksidativt stress (som er implisert i tilstander som grå stær og AMD) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov).

Kaffe vs. Te og IOP: Studier som sammenligner drikkevarer, finner at kaffe (med sitt høyere koffeininnhold) viser den tydeligste koblingen til øyetrykk og glaukom. En befolkningsundersøkelse i Korea fant at vanlige kaffedrikkere hadde en høyere prevalens av åpenvinklet glaukom, mens tedrikkere ikke hadde det (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). I denne studien var kaffe assosiert med ~2,4 ganger økt risiko for glaukom, mens te eller brus ikke viste noen signifikant effekt (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Dette stemmer overens med kliniske data: kaffens høye koffeindose utløser IOP-økninger mer pålitelig enn te. Svart eller grønn te, i mindre koffeinholdige doser, forårsaker langt mindre IOP-utslag, om noen i det hele tatt. Og katekinene i grønn te kan til og med motvirke mindre endringer i blodstrømmen via antioksidantstøtte til karene.

I praksis er det å erstatte koffeinfri kaffe eller drikke te i stedet for kaffe en enkel måte å minimere eventuell IOP-påvirkning på, samtidig som man fortsatt høster potensielle helsefordeler. For eksempel kan noen som må begrense koffein, bytte til koffeinfri kaffe eller urteblandinger. Grønn te (vanlig eller koffeinfri) gir en beroligende kopp med bare en brøkdel av koffeinet og bonusen med okulære antioksidanter (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov).

Folk er forskjellige: Genetikk, metabolisme og toleranse

Ikke alle reagerer likt på koffein. Genetiske faktorer og individuell metabolisme forårsaker stor variasjon i koffeinets effekter. Koffeinets halveringstid (tid det tar for blodnivået å halveres) er typisk 3–7 timer hos voksne (www.oftalmoloji.org), men kan være mye kortere eller lengre avhengig av alder, leverfunksjon, graviditet, røykerstatus og visse medisiner (www.oftalmoloji.org). For eksempel induserer sigarettrøyking CYP1A2-enzymer, noe som fremskynder koffeinfjerning, mens noen medisiner eller graviditet bremser det ned. Varianter av CYP1A2-genet kan gjøre en person til en «rask» metaboliserer (mindre effekt) og en annen til en «langsom» metaboliserer (forlenget effekt). På samme måte kan variasjoner i adenosinreseptorgener påvirke hvor sterkt koffein påvirker blodårene og øyet (www.oftalmoloji.org). Generelt kan en «langsom metaboliserer» eller koffeinsensitiv person oppleve lengre eller større IOP-topper etter inntak.

Spesifikt for øyet har studier identifisert genetiske predisposisjoner som endrer koffeinets innvirkning. Den store UK Biobank-studien fant at personer med høye polygeniske risikoscore for forhøyet IOP/glaukom hadde større trykkøkninger og glaukomrisiko ved høyt koffeininntak (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). På samme måte råder øyepleieanmeldelser at individer som er genetisk disponert for glaukom, bør bruke koffein konservativt (for eksempel å holde seg under ~180 mg/dag) på grunn av mulige klinisk signifikante IOP-økninger (www.oftalmoloji.org). I praksis, hvis en pasient merker at øyetrykket topper seg etter kaffe, kan de være spesielt sensitive og bør diskutere dette med legen sin.

Koffeinfrie og lavkoffein-alternativer

For de som liker smaken av kaffe eller te, men ønsker å unngå koffeinets effekter, er koffeinfrie drikker et godt alternativ. Koffeinfri kaffe inneholder bare noen få milligram koffein per kopp (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov), omtrent 5–10 ganger mindre enn vanlig kaffe. Kliniske data viser at koffeinfri kaffe nesten ikke forårsaker noen økning i IOP. I glaukomstudien nevnt ovenfor forårsaket koffeinfri (3,6 mg koffein) IOP-endringer på under 1 mmHg – statistisk ubetydelig – etter 30–90 minutter (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). På samme måte er «urte-teer» (f.eks. kamille eller rooibos) naturlig koffeinfrie. Å bytte til koffeinfri kaffe eller te kan dermed eliminere koffein som en variabel.

Oppsummert har pasienter med høyt IOP eller glaukom gode alternativer: koffeinfri kaffe eller grønn te (vanlig eller koffeinfri) tilfredsstiller trangen til en varm drikke, samtidig som det praktisk talt eliminerer IOP-bekymringer (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov).

Implikasjoner for pasienter med høyt IOP og glaukom

For personer med dårlig kontrollert IOP eller glaukom er det klokt å være oppmerksom på koffeininntaket. Eventuelle forbigående trykktopper kan i teorien bidra til stress på synsnerven over tid. De fleste eksperter krever ikke fullstendig koffeinavholdenhet, men de anbefaler ofte moderasjon og forsiktighet rundt kritiske testtidspunkter (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) (www.oftalmoloji.org). For eksempel konkluderte crossover-studien fra 2011 med at koffeinholdige drikker ≥180 mg «ikke anbefales» for pasienter med okulær hypertensjon eller normaltrykksglaukom (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Den ferske oversikten bemerker at klinisk signifikante IOP-økninger fra koffein er mulig hos genetisk disponerte individer (www.oftalmoloji.org), så disse pasientene bør spesielt begrense store doser.

På den annen side har koffein ikke vist seg å akselerere sykdommen i de fleste tilfeller. Den samme omfattende oftalmologiske gjennomgangen fant at forbigående IOP-hopp etter kaffe «sannsynligvis ikke påvirker glaukomprogresjonen» hos de fleste pasienter (www.oftalmoloji.org). Derfor er sporadisk moderat koffeinbruk (f.eks. en vanlig kaffe per dag) vanligvis trygt for velbehandlet glaukom. Nøkkelen er bevissthet: hvis du vet at koffein øker øyetrykket ditt med noen punkter, kan du planlegge deretter.

Praktiske tips: Timing og hjemmeovervåking

Før klinikkbesøk: For å få den mest nøyaktige IOP-målingen, planlegg den før din første kopp koffein. Fordi koffein topper seg omtrent 1 time etter inntak (www.oftalmoloji.org), avstå fra kaffe eller koffeinholdig te i minst 2–3 timer før en øyeundersøkelse. Hvis du ankom uten koffein, gjenspeiler IOP-avlesningen din grunnlinje. Hvis du drikker kaffe først, kan IOP være midlertidig høyere og forvirre evalueringen. Mange klinikker instruerer pasienter til å unngå kaffe/te før applanasjon av denne grunn (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Selvfølgelig har papirarbeidet ved medisinske besøk forbedret seg, og nå tillater mange elektroniske journaler at du noterer «siste koffeininntak», men den enkleste løsningen er: mål IOP i klinikken før du inntar koffein.

Hjemmeovervåking: Hvis du sjekker øyetrykket hjemme, sikt på konsistens. Prøv å måle på samme tid hver dag (f.eks. det første om morgenen). Noter alltid når du sist hadde koffein. For eksempel kan man måle rett etter å ha våknet (før kaffe) for å se det «sanne» grunnlinjetrykket. Hvis du merker uvanlige topper, sjekk om de følger tyngre enn vanlig koffeininntak. Hvis rutinen din inkluderer kaffe, vurder å prøve et koffeinfritt eller urtealternativ på testdager. Pasienter kan diskutere med øyelegen sin om de skal unngå koffein helt på en testdag eller bare registrere sine vanlige vaner.

Generelle råd: Pasienter spør ofte om de må gi opp kaffe for synshelsens skyld. Konsensus er at moderert koffeinbruk er akseptabelt for de fleste, men de som sliter med å kontrollere IOP, bør utvise strengere kontroll. Tips inkluderer å bytte til koffeinfri kaffe eller grønn te, spre dosene (ikke innta store mengder koffein rett før kirurgi eller injeksjoner), og selvfølgelig følge glaukommedisinene nøye. Hvis du drikker koffeinholdige drikker, gjør det et stykke unna tidsplanen for øyedråper og trykkmålinger.

Konklusjon

Avslutningsvis er koffeinets effekt på øyetrykket reell, men vanligvis mild og kortvarig. En vanlig kopp kaffe kan øke IOP med omtrent 1 mmHg hos friske mennesker, med en topp rundt én time, og deretter vende tilbake til grunnlinjen (www.nature.com) (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Kaffens høyere koffeininnhold gjør dens innvirkning større enn te. Grønn te, selv om den inneholder koffein, inneholder katekiner – kraftige antioksidanter som kan støtte øyehelsen uavhengig av IOP (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). For glaukompasienter eller alle med høyt øyetrykk, er det klokt å begrense store doser koffein, spesielt rundt måletidspunkter. Å bytte til koffeinfrie drikker eliminerer effektivt denne bekymringen (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Til slutt betyr individuelle forskjeller at responsene varierer: genetiske faktorer kan gjøre noen mennesker spesielt sensitive for koffeinets effekter (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (www.oftalmoloji.org). Ved å planlegge koffeininntaket bevisst (f.eks. måle trykk før kaffe) og vurdere koffeinfrie eller te-alternativer, kan pasienter nyte drikkene sine samtidig som de holder nøyaktig oversikt over øyehelsen sin.