Introduksjon

Grønn stær (glaukom) er en progressiv øyesykdom som skader synsnerven og fører til synstap; den rammer over 70 millioner mennesker over hele verden og er en ledende årsak til irreversibel blindhet (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). En stor risikofaktor er høyt intraokulært trykk (IOP), men skader kan oppstå selv ved normalt trykk. Over tid har forskere lagt merke til at oksidativt stress (cellesvikt fra frie radikaler) kan bidra til grønn stær ved å skade retinale ganglieceller og øyets dreneringsvev (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Dette har ført til interesse for antioksidante næringsstoffer – spesielt vitamin C og E – som mulige beskyttende midler mot grønn stær. Vitamin C (askorbinsyre) og vitamin E (tokoferoler) bekjemper oksidasjon i kroppen, og de er høyt konsentrert i øyet. For eksempel er askorbatnivåene i øyets kammervann omtrent 15 ganger høyere enn i blodet (pmc.ncbi.nlm.nih.gov), noe som tyder på at det spiller en naturlig beskyttende rolle. I friske øyne kan disse høye antioksidantnivåene beskytte mot frie radikaler fra lyseksponering og metabolisme (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Hos pasienter med grønn stær ser imidlertid øyets antioksidantforsvar ofte ut til å være lavere: flere studier rapporterer reduserte vitamin C-nivåer i øyevæsken hos mennesker med grønn stær (pmc.ncbi.nlm.nih.gov).

Denne gjennomgangen vil oppsummere bevisene – både gamle og nye – for vitamin C og E i forbindelse med grønn stær. Vi vil se på laboratorie- og dyrestudier, befolkningsundersøkelser og kliniske studier, og vurdere både umiddelbare effekter og langtidsresultater. Nøkkelspørsmålene inkluderer: Kan høydose vitamin C senke øyetrykket? Saktner vitamin C- eller E-tilskudd faktisk grønn stær? Finnes det risikoer (som nyrestein eller blødninger) ved megadoser? Hvordan samhandler disse kosttilskuddene med medisiner? Vi vil også sammenligne inntak av vitaminer fra matvarer versus piller, notere eventuelle forskjeller observert i ulike befolkningsgrupper, og til slutt gi praktiske råd til pasienter som vurderer antioksidanttilskudd mot grønn stær.

Vitamin C og grønn stær

Vitamin C (askorbinsyre) er en vannløselig antioksidant som er rikelig i frukt og grønnsaker. Den hjelper til med å regenerere vitamin E og nøytralisere frie radikaler. I øyet bidrar høye askorbatnivåer til å beskytte linsen og netthinnen mot lys- og oksygenskader (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Eksperimenter på dyr tyder på at askorbat kan øke væskeutstrømningen fra øyet – for eksempel ble lave askorbatnivåer i øyet funnet hos kaniner med glaukomlignende høyt trykk (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). I laboratoriemodeller har topisk eller systemisk vitamin C vist seg å senke IOP: for eksempel har påføring av vitamin C på øyet eller injeksjon av det i blodet hos kaniner og pasienter produsert midlertidige trykkfall (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Denne effekten antas å komme fra vitamin C sin evne til å slappe av øyets dreneringskanaler, noe som forbedrer væskeutstrømningen.

Interessant nok kan vitamin C-nivåene i øyet økes ved å ta kosttilskudd. Hos pasienter med grå stær uten grønn stær økte 2 g vitamin C inntatt oralt askorbatnivået i kammervannet fra ~1350 til ~1860 μmol/L, mens 20 g gitt intravenøst økte det til ~2387 μmol/L (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Med andre ord øker høydose vitamin C (spesielt IV) antioksidantnivåene betydelig inne i øyet, mye mer enn kosthold alene. Hvorvidt dette faktisk fører til en varig fordel for grønn stær, er uklart. Noen få små studier og eldre rapporter bemerket at store doser vitamin C – gitt oralt, topisk eller intravenøst – midlertidig kunne senke IOP hos pasienter med grønn stær (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Imidlertid var dette ikke store studier, og slike behandlinger er ikke standard praksis. Vi merker oss bare at vitamin C akutt kan redusere øyetrykket i noen studier (pmc.ncbi.nlm.nih.gov), men dette har ikke vist seg å stoppe eller reversere grønn stær.

Observasjonsbevis

Mye av dataene om vitamin C og E i grønn stær kommer fra befolkningsstudier. I disse undersøkelsene ser forskere på folks kosthold, bruk av kosttilskudd, blodnivåer av vitaminene, og om de har grønn stær.

I en stor amerikansk studie (NHANES, 2005–2006) ble voksne over 40 år spurt om helsen sin, inkludert om en lege noen gang hadde diagnostisert grønn stær, og om deres bruk av kosttilskudd. Analyse av 2 912 deltakere fant at de som tok vitamin C-tilskudd hadde lavere sannsynlighet for grønn stær. Spesifikt hadde personer i gruppen med høyest tilskuddsinntak bare omtrent halvparten så stor sannsynlighet for grønn stær sammenlignet med de som ikke tok noe (justert OR ≈ 0,47) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Derimot hadde vitamin E-tilskuddsbrukere ikke lavere grønn stær-rater (faktisk hadde de en ikke-signifikant trend mot høyere sannsynlighet) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Bemerkelsesverdig målte studien også blodnivåer av disse vitaminene. Serum vitamin C-nivåer viste ingen klar sammenheng med grønn stær-prevalens (OR ≈0,94, ikke signifikant) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Dette tyder på at sammenhengen bare ble sett med rapportert tilskuddsbruk, ikke med faktiske blodnivåer. (Det er mulig at høydose vitamin C i piller kan påvirke øyet annerledes enn ernæringsmessig inntak.) Uansett antyder denne enkeltstudien at inntak av vitamin C-tilskudd var assosiert med mindre grønn stær (pmc.ncbi.nlm.nih.gov), mens vitamin E-tilskudd ikke viste fordeler (pmc.ncbi.nlm.nih.gov).

Andre observasjons- og epidemiologiske analyser gir blandede resultater. En omfattende gjennomgang av mange studier (Ramdas et al., 2018) fant at kostinntak av vitamin C og A var knyttet til lavere risiko for grønn stær, men blodnivåer av vitaminer viste ingen klart mønster (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). I den meta-analysen var høyt vitamin A-inntak (fra matvarer som gulrøtter og bladgrønnsaker) signifikant beskyttende (OR ~0,45 for grønn stær) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Etter å ha tatt hensyn til studieforskjeller, syntes også vitamin C-inntak å være gunstig. I den samme gjennomgangen viste imidlertid vitamin E-inntak (fra kosthold eller kosttilskudd) ingen signifikant sammenheng (samlet OR ~0,95) med åpenvinklet grønn stær (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Forfatterne bemerket at matvarer med høyt innhold av disse antioksidantene (mørkegrønne grønnsaker, frukt osv.) syntes å være kilden til de beskyttende trendene (pmc.ncbi.nlm.nih.gov).

Lands- og befolkningsspesifikke studier støtter også kostholdet. For eksempel, blant eldre afroamerikanske kvinner, hadde de som spiste minst tre porsjoner frukt per dag 79 % lavere sannsynlighet for grønn stær enn de som nesten ikke spiste noe (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Spesifikt var inntak av mer appelsiner, fersken, grønnkål/kål (alle med høyt innhold av vitamin C og A) knyttet til en markert redusert risiko for grønn stær (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). I den studien var høyere inntak av kosttilskudd vitamin C og A individuelt assosiert med lavere sannsynlighet for grønn stær (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). En annen studie av japansk-amerikanske voksne fant at lavt vitamin A- og høyt jerninntak var risikofaktorer for grønn stær (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Disse funnene antyder at det generelle kostholdet og ernæringsstatusen spiller en rolle, og at mennesker av ulike etnisiteter kan vise forskjellige mønstre for kostholds-grønn stær-sammenhenger.

Viktigere er at epidemiologi ikke kan bevise årsakssammenheng. Folk som spiser sunnere kosthold eller tar kosttilskudd, kan skille seg ut på andre måter. Ikke desto mindre antyder disse undersøkelsene at å få rikelig med antioksidanter fra matvarer (spesielt de som er rike på vitamin C) kan være assosiert med lavere grønn stær-rater (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Tilskuddsstudier, derimot, har vært inkonsekvente eller null. Bortsett fra NHANES-rapporten, har få store kliniske studier testet vitamin C eller E alene for forebygging av grønn stær. En prospektiv studie på pasienter med normaltrykksglaukom ga to forskjellige antioksidantformuleringer (lignende AREDS-blandingen for øyehelse) versus placebo. Etter to år var det ingen forskjell i synsfeltprogresjon eller nervefibermålinger mellom tilskudds- og placebogruppene (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Kort sagt, ingen studie har definitivt vist at langvarige vitamin C- eller E-piller bremser utviklingen av grønn stær hos mennesker.

Sikkerhet og interaksjoner (Vitamin C)

For de fleste voksne er vitamin C trygt og vannløselig (overskudd skilles ut i urinen). Imidlertid innebærer svært høyt inntak visse risikoer. Den mest kjente er nyrestein. Store doser vitamin C kan omdannes til oksalat i kroppen, noe som øker risikoen for kalsium-oksalat nyrestein. I en prospektiv studie av >150 000 kvinner og >40 000 menn (Nurses' Health og Health Professionals-studiene), hadde menn som tok ≥1000 mg/dag vitamin C en høyere forekomst av nyrestein (hazard ratio ~1,4) (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Kvinner i studien viste ikke samme risiko. Likevel, fordi risiko for nyrestein er en bekymring (spesielt for menn eller de med en historie med nyrestein), anbefaler leger å ikke overskride omtrent 1000–2000 mg vitamin C daglig. Den øvre grensen i USA er 2000 mg/dag. Under det ville de viktigste bivirkningene av ekstra C være milde – diaré, kvalme eller kramper – ikke alvorlige.

En annen forholdsregel: vitamin C kan påvirke noen medisiner. For eksempel kan det interagere med warfarin (en blodfortynner) på komplekse måter, så pasienter som bruker antikoagulantia blir vanligvis bedt om å holde vitamin K og andre kosttilskudd stabile. Bevisene for vitamin C og warfarin er minimale (drugs.com lister det som en mindre interaksjon) (www.drugs.com). Generelt har vitamin C få legemiddelinteraksjoner ved normale doser. En ting å merke seg er at svært høye vitamin C-doser kan endre laboratorietester (f.eks. glukosemålinger) eller øke jernopptaket, men dette er mindre bekymringer. Hvis du har nyresykdom, sjekk med legen din: høyt vitamin C kan øke oksalat og forverre nyreskade.

Oppsummert: vanlig kostholdsvitamin C (fra frukt og grønnsaker) er veldig trygt. Kosttilskudd opp til noen hundre mg/dag er generelt greit for de fleste. Men megadoser (gram per dag) bør brukes forsiktig. Menn bør spesielt være oppmerksomme på risiko for nyrestein (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov), og alle med nyreproblemer bør diskutere med en lege før de tar høydose C.

Sikkerhet og interaksjoner (Vitamin E)

Vitamin E er fettløselig og akkumuleres i kroppsvev. Ved anbefalt daglig inntak (~15 mg/dag) og normalt kosthold er det veldig trygt. Imidlertid kan kosttilskudd levere mye høyere mengder. Mange vitamin E-produkter gir 100–1000 IE (67–670 mg) eller mer, langt over det anbefalte daglige inntaket. For mye vitamin E kan svekke blodets koaguleringsevne. Det hemmer vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorer, noe som øker blødningsrisikoen (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) (www.ncbi.nlm.nih.gov). Kasusrapporter viser at svært høyt vitamin E-inntak (ofte sammen med andre risikofaktorer) førte til alvorlige blødningsproblemer (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Generelt advarer klinikere om at tilskudd over omtrent 300–400 IE (ca. 200–250 mg) daglig kan interagere med antikoagulantia eller blodplatehemmende legemidler (som warfarin eller aspirin), noe som gjør blødning mer sannsynlig (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) (www.ncbi.nlm.nih.gov). Faktisk bemerker en gjennomgang at vitamin E-toksisitet hos mennesker hovedsakelig manifesteres som overdreven blødning (www.ncbi.nlm.nih.gov). For eksempel, slagpasienter som fikk >400 IE vitamin E, gjorde det dårligere i kliniske studier, sannsynligvis på grunn av koagulasjonsforstyrrelser (www.ncbi.nlm.nih.gov).

Andre interaksjoner med vitamin E inkluderer noen cellegift- og kolesterolsenkende medisiner, men for en pasient med grønn stær er nøkkelpunktet blødningsrisiko. Hvis du tar blodfortynnende midler, er det lurt å unngå store vitamin E-doser med mindre legen din overvåker det. Lavere doser E (< 100 IE, forutsatt at det er innenfor anbefalte grenser) fra kosthold eller kosttilskudd vil sannsynligvis ikke forårsake problemer for friske mennesker. Men siden vitamin E kan hope seg opp i fettvevet, er det best å ikke overskride ca. 800–1000 IE/dag (den tolerable øvre grensen).

Kort sagt, vitamin E fra matvarer (nøtter, frø, oljer, bladgrønnsaker) er ikke en bekymring – det er kosttilskudd hvor forsiktighet er nødvendig. Toksisitetseffekter oppstår ikke fra normalt kosthold alene (www.ncbi.nlm.nih.gov). Hvis du tar vitamin E-tilskudd, hold deg til moderate doser og informer legen din hvis du bruker blodfortynnende medisiner.

Kostholdskilder kontra kosttilskudd

Et viktig skille er å få vitaminer fra matvarer versus piller. Matvarer inneholder sjelden skadelige megadoser av vitaminer, og de kommer med fiber og andre næringsstoffer. For grønn stær antyder studier at fordelen ligger i kostholdet. Frukt og grønnsaker gir vitamin C sammen med flavonoider og mineraler; oljer, nøtter og grønne grønnsaker gir vitamin E. For eksempel er sitrusfrukter, bær og paprika rike på vitamin C, mens spinat og mandler forsyner både E og C. I de kostholdsbaserte studiene ovenfor var totalt frukt- og grønnsaksinntak sterkt beskyttende selv uten piller (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov).

Kosttilskudd tillater mye høyere doser. Dette kan være bra hvis du er svært mangelfull, men det kan overgå hva kroppen trenger. For eksempel vil det å få 300 mg vitamin C fra kostholdet alene bety å spise omtrent 5 appelsiner eller en stor spinatsalat hver dag. Mange bruker i stedet en 500–1000 mg vitamin C-pille, som er 10–13 ganger anbefalt daglig inntak. Over kroppens metningspunkt (~100–200 mg C) skilles ekstra vitamin C for det meste ut. Den teoretiske begrunnelsen er at "flere antioksidanter" kan beskytte øyet bedre, men det er ingen klare bevis for at megadoser hjelper grønn stær utover et sunt kosthold. På den annen side øker kosttilskudd risikoen for bivirkninger (nyrestein eller blødninger som diskutert).

Observasjonsmessig ser folk med et kosthold rikt på naturlige antioksidanter ut til å klare seg bra. I studien med afroamerikanske kvinner var det porsjoner med vitamin C-rike frukter som reduserte risikoen for grønn stær, ikke kosttilskudd (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Metaanalyser understreker også kostinntak: "matvarer med høyt innhold av [disse vitaminene]... var beskyttende mot grønn stær", mens blodnivåene var mindre avgjørende (pmc.ncbi.nlm.nih.gov).

I generell helseveiledning råder eksperter ofte til å få vitaminer fra et balansert kosthold først, og bare bruke kosttilskudd for å fylle hull. For eksempel bemerker StatPearls-gjennomgangen at det er "ingen data om skadelige effekter fra kostholds vitamin E-inntak uten tilskudd" (www.ncbi.nlm.nih.gov). Med andre ord er det trygt å spise vitamin E-rike matvarer (brokkoli, nøtter, spinat), men problemer oppstår bare hvis du tar store piller. Den samme logikken gjelder for vitamin C.

Befolknings- og individuelle forskjeller

Ulike grupper av mennesker kan ha varierende baseline næringsstatus eller genetiske forskjeller som påvirker disse vitaminene. For eksempel fant en genetisk studie i en middelhavsbefolkning at en vanlig variant av vitamin C-transportgenet (SLC23A2) var knyttet til både lavere blodnivåer av vitamin C og høyere risiko for åpenvinklet grønn stær (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Personer med "GG"-genotypen hadde lavere plasmaaskorbat og ~1,7 ganger høyere risiko for grønn stær sammenlignet med andre (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Dette antyder at noen individer naturlig kan ha lavere vitamin C i øyet på grunn av genetikk, noe som kan påvirke deres risiko.

Kostholdsmønstre varierer også etter etnisitet og sted. Som nevnt viste afroamerikanske kvinner i en amerikansk kohort og japansk-amerikanere i en annen forskjellige kostholdsrisikofaktorer (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). For eksempel var inntak av grønnkål og appelsiner (vitamin A- og C-kilder) svært beskyttende i den afroamerikanske gruppen (pmc.ncbi.nlm.nih.gov), mens den japansk-amerikanske studien fant lavt vitamin A-inntak som en risikofaktor (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Slike funn gjenspeiler kulturelle kosthold og muligens genetiske predisposisjoner; de fremhever at "one size fits all"-anbefalinger kanskje ikke passer for alle.

Alder og generell helse kan også spille en rolle. Eldre voksne har naturlig lavere vitamin C i øyet (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Hvis du er eldre eller har dårlig generell ernæring, kan et moderat tilskudd hjelpe deg med å oppnå sunne nivåer. Omvendt, hvis du allerede spiser et rikt kosthold med frukt, grønnsaker, nøtter og fullkorn, er det ikke sikkert at ekstra piller gir ekstra fordeler.

Praktiske råd til pasienter

1. Prioriter dokumentert grønn stær-behandling. Medisiner og operasjoner som senker øyetrykket er de eneste behandlingene som beviselig bremser grønn stær. Vitaminer og antioksidanter kan ikke erstatte disse terapiene. Fortsett alltid med dine foreskrevne øyedråper eller medisinsk rådgivning først.

2. Spis et sunt kosthold. Sikt på rikelig med frukt og grønnsaker for å få naturlige antioksidanter. Studier antyder at kosthold med høyt innhold av matvarer rike på vitamin C (sitrusfrukter, bær, paprika, bladgrønnsaker) og vitamin A (gulrøtter, søtpoteter, grønnkål) er assosiert med mindre grønn stær (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Dette er en lavrisiko måte å oppnå potensiell fordel på.

3. Vær forsiktig med høydose kosttilskudd. Det er ingen sterk bevis for at inntak av store mengder vitamin C eller E i piller vil beskytte øynene dine eller bremse grønn stær. Faktisk kan for mye være skadelig. Doser over anbefalt daglig inntak (omtrent 90 mg for menn eller 75 mg for kvinner av vitamin C, og omtrent 15 mg av vitamin E) kan forårsake bivirkninger. For eksempel hadde menn som tok ≥1000 mg/dag vitamin C mer nyrestein (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov), og vitamin E-doser over noen hundre IE økte blødningsrisikoen (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) (www.ncbi.nlm.nih.gov).

4. Diskuter kosttilskudd med legen din. Hvis du likevel ønsker å prøve et tilskudd, snakk med øyelegen eller fastlegen din. De kan gi råd om en sikker dose og sikre at det ikke vil forstyrre medisiner. For eksempel, hvis du tar blodfortynnende midler (warfarin, aspirin, etc.), bør kun svært lave vitamin E-tilskudd (eller ingen) vurderes, på grunn av blødningsrisiko (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) (www.ncbi.nlm.nih.gov). Tilsvarende, hvis du har nyreproblemer eller historie med nyrestein, bør høyt vitamin C unngås.

5. Doseringsveiledning. En moderat daglig vitamin C-dose (f.eks. 100–200 mg) er lett å oppnå via kostholdet eller en liten pille og vil neppe forårsake skade, samtidig som den dekker grunnleggende behov. Den tolerable øvre grensen er 2000 mg; unngå å overskride dette. For vitamin E, ikke overskrid ca. 400–500 IE (≈ 270–335 mg) per dag med mindre du er instruert av legen din. Husk at kroppen kun trenger et visst nivå; mer er ikke alltid bedre.

6. Se nøye på 'hele antioksidant'-tilskudd. Noen øyetilskudd (som de for makuladegenerasjon) inneholder blandinger av vitaminer, mineraler, lutein osv. Noen av disse har blitt prøvd ved grønn stær. En liten studie ga en multivitamin-cocktail (med ALA, vitamin C+E, omega-3 osv.) og fant forbedret tårefilm og antioksidantblodmarkører, men ingen endring i synsfelt (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). En annen ga en "AREDS-formel"-pille til grønn stær-pasienter og så ingen fordeler (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Dette antyder at å bare legge til antioksidantpiller på toppen av vanlig behandling sannsynligvis ikke vil forbedre resultatene for grønn stær.

7. Unngå feilinformasjon. Vær på vakt mot påstander om at høydose kosttilskudd vil kurere eller forhindre grønn stær. Det vitenskapelige beviset er rett og slett ikke der. Husk at en assosiasjon (f.eks. folk med høyere kostholds C har mindre grønn stær) ikke beviser årsakssammenheng, og gode kliniske studier har ikke bekreftet en fordel med vitaminer.

8. Fokuser på generell øye- og helse. Vitamin C og E er viktige næringsstoffer for generell helse (immunfunksjon, hud, sirkulasjon osv.), så sørg for å dekke grunnleggende behov. Men for grønn stær spesifikt, kan livsstilsendringer som å kontrollere blodtrykket, unngå røyking og beskytte øynene mot overdreven lys være mer virkningsfulle på lang sikt. Et velbalansert kosthold, mosjon og etterlevelse av medisinske behandlinger gir den beste støtten for å bevare synet.

Konklusjon

Oppsummert er vitamin C og E viktige antioksidanter som støtter øyehelsen, men deres rolle i grønn stær er ubeviste. Noe laboratorie- og epidemiologisk bevis antyder at vitamin C i øyet kan bidra til å beskytte synsnervecellene og kan moderat senke øyetrykket når det gis i store doser (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Høyt kostinntak av vitamin C (fra frukt og grønnsaker) har vært knyttet til lavere risiko for grønn stær (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Vitamin E er også en antioksidant med teoretisk fordel, men studier på mennesker har ikke vist en klar beskyttende effekt mot grønn stær (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov).

For pasienter er konklusjonen: Spis sunt, vær trygg, og behandle grønn stær med dokumenterte metoder. Nyt et balansert kosthold rikt på fargerike frukter og grønnsaker for å få vitamin C, E og andre naturlig. Hvis du velger kosttilskudd, gjør det fornuftig: unngå megadoser og diskuter dem med legen din, spesielt hvis du har nyreproblemer eller tar blodfortynnende midler. Husk at ingen vitaminer vil erstatte øyetrykkregulering. I beste fall kan vitamin C- og E-tilskudd tilby en liten "forsikring" av antioksidantstøtte, men den nåværende forskningen er blandet og forsiktig. Prioriter alltid din foreskrevne grønn stær-terapi, og bruk næringsstoffer som et mulig komplement, ikke en erstatning. Til syvende og sist kommer de sunneste øynene fra en sunn livsstil – inkludert ernæring, men basert på evidensbasert medisin.