Grundig forskning og ekspertguider for å opprettholde synshelsen din.
MDA
MDA står for malondialdehyd og er et lite, reaktivt molekyl som dannes når fett i cellene brytes ned av oksiderende prosesser. Det er et av de mest kjente produktene av lipidperoksidasjon og brukes ofte som en indikator på oksidativ skade. MDA kan reagere med proteiner og DNA, og slike reaksjoner kan påvirke cellefunksjon og øke risiko for mutasjoner. I forsknings- og kliniske studier blir MDA målt i blod, vev eller urin for å få et inntrykk av hvor mye oksidativ skade som har skjedd.
Den mest brukte analysen er TBARS-reaksjonen, men den kan være mindre spesifikk enn nyere metoder. Det betyr at MDA-målinger kan være enkle og rimelige, men resultatene må tolkes med forsiktighet. Høye nivåer av MDA er observert ved sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes og kronisk betennelse. Å måle MDA kan derfor være nyttig for å følge sykdomsutvikling eller effekten av behandlinger som skal redusere oksidativt stress. Samtidig gir kombinasjon med andre markører ofte et mer fullstendig bilde fordi MDA alene ikke sier alt om hvilke prosesser som foregår.