Palmitoyletanolamid (PEA) ved grønn stær: En gjennomgang av klinisk evidens
Grønn stær (glaukom) er en øyesykdom preget av skade på synsnerven, ofte knyttet til høyt intraokulært trykk (IOT). Standardbehandlinger for grønn stær fokuserer på å senke IOT, men forskere utforsker nevrobeskyttende kosttilskudd som tillegg. En lovende forbindelse er palmitoyletanolamid (PEA), et naturlig forekommende fettsyreamid med antiinflammatoriske og nevrobeskyttende effekter (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). PEA finnes i matvarer (egg, soya, peanøtter) og produseres i kroppen vår; det interagerer med det endokannabinoide systemet og PPAR-α-reseptorer for å dempe nervebetennelse. I Italia og deler av Europa selges PEA til og med som et medisinsk næringsmiddel (f.eks. «PeaPure», Normast) for øyehelse (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Viktigere er det at en nylig analyse fant at PEA-behandling signifikant senker IOT hos pasienter med grønn stær og okulær hypertensjon (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). I praksis gis PEA vanligvis oralt (oftest 600 mg per dag fordelt på flere doser) sammen med vanlige øyedråper. Denne artikkelen gjennomgår humane studier av PEA ved grønn stær, med fokus på IOT-reduksjon, nervebeskyttelse, dosering og sikkerhet.
PEA og intraokulært trykk
Flere kliniske studier har testet om oral PEA kan bidra til å senke IOT ved grønn stær eller okulær hypertensjon. I disse studiene fortsatte pasientene vanligvis med sine vanlige øyedråper og la til PEA-tabletter. Et viktig funn er at PEA tenderer til å produsere et beskjedent, men statistisk signifikant fall i IOT sammenlignet med kontrollgruppen. For eksempel la en randomisert krysstudie til PEA (300 mg to ganger daglig) til glaukombehandling (timololdråper) hos pasienter med åpenvinkelglaukom eller okulær hypertensjon (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Etter to måneder med PEA falt gjennomsnittlig IOT med omtrent 3,5 mmHg (15%) fra utgangspunktet, mot bare ~0,3 mmHg med placebo (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Ingen endringer i syn eller bivirkninger ble observert. I praksis kan dette fallet på 3,5 mmHg være betydningsfullt for å forhindre nerveskade.
En annen velutformet studie undersøkte pasienter med okulær hypertensjon (IOT over normalt, men ingen skade på synsnerven) i en placebokontrollert krysstudie (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Deltakerne tok 300 mg PEA to ganger daglig i 3 måneder (med en 2-måneders utvaskingsperiode og deretter bytte). PEA-perioden viste signifikant lavere IOT (rundt 22,2 mmHg) sammenlignet med placebo (23,0 mmHg) (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) – en reduksjon på omtrent 0,8 mmHg. Mer slående var at vaskulær funksjon (flytmeddelt dilatasjon av brachialisarterien) forbedret seg signifikant med PEA og forble bedre selv etter avsluttet PEA-behandling (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Dette antyder at PEA ikke bare senker øyetrykket litt, men også forbedrer blodkarhelsen, noe som kan være gunstig ved grønn stær.
En meta-analyse av disse studiene bekrefter PEAs trykkeffekt. Daglig inntak av PEA (typisk 600 mg totalt) var assosiert med en gjennomsnittlig IOT-reduksjon på omtrent 1,3 mmHg mer enn placebo (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Enkelt sagt, pasienter som tok PEA så konsekvent små, statistisk signifikante fall i IOT utover det standarddråper oppnådde (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Selv om 1–3 mmHg høres lite ut, hjelper hver minste reduksjon med å beskytte glaukomnervene. For eksempel konkluderte en oversiktsstudie: «PEA viste signifikant effekt i å redusere IOT hos pasienter… noe som oppmuntrer til klinisk bruk ved grønn stær» (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov).
Noen studier fokuserte på spesifikke situasjoner. Etter laseriridotomi (en YAG-laseråpning i regnbuehinnen, som kan forårsake en midlertidig trykkspiss), ble pasienter forbehandlet med PEA eller placebo i 2 uker (2 tabletter/dag). PEA-gruppen opplevde ikke den vanlige IOT-stigningen som ble sett i placebogruppen (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Med andre ord «motvirket» PEA trykkstigningen etter laserbehandlingen, sannsynligvis ved å redusere betennelse i øyet (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov).
Oppsummert har oral PEA (vanligvis 300 mg to ganger daglig, eller totalt 600 mg) tatt over uker til måneder senket IOT i flere små studier. Gjennomsnittlig IOT-fall med PEA har vært i størrelsesorden 1–3 mmHg i forhold til placebo (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Denne effektstørrelsen, selv om den er beskjeden, er konsistent og statistisk signifikant i analyser av dataene (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Bemerkelsesverdig er at PEA ble studert i ulike glaukomsubtyper: primær åpenvinkelglaukom (POAG), okulær hypertensjon (OH) og normaltrykksglaukom (NTG) (se nedenfor) (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Det ser ut til å ha trykksenkende effekt på tvers av disse gruppene.
PEAs effekter på netthinnen og nevroinflammasjon
Grønn stær involverer kronisk nevroinflammasjon og skade på retinale ganglieceller (RGCs). PEAs kjente antiinflammatoriske og nevrobeskyttende virkninger gjør det til et attraktivt tillegg for dette aspektet av grønn stær. En måte å studere netthinnefunksjonen på er mønster-elektroretinogram (PERG), som måler elektriske responser fra RGCs. I en randomisert krysstudie (40 pasienter, hovedsakelig POAG) ble PEA 600 mg én gang daglig (én tablett) lagt til pågående dråper i fire måneder (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Sammenlignet med den ubehandlede perioden økte PEA signifikant PERG P50-amplituden (forbedret nervens signalstyrke) og senket IOT med omtrent 1,6 mmHg (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Pasientene rapporterte også bedre livskvalitetsskårer. Dette antyder at PEA kan forbedre netthinnefunksjonen og pasientens velvære ved grønn stær (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov).
På lignende måte fant NTG-studien at PEA bremset synsfeltstap: etter 6 måneder med 300 mg to ganger daglig, forbedret synsfeltets gjennomsnittsavvik og mønsterstandardavvik seg signifikant fra utgangspunktet (mens den ubehandlede gruppen forverret seg) (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Denne studien støtter ideen om at PEAs fordeler strekker seg utover bare trykk – det kan beskytte nervefibre og syn.
Mekanistisk antas PEA å dempe skadelig glial aktivitet og inflammatoriske mediatorer i øyet (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). En oversiktsstudie fra 2015 kalte PEA et «endogent cellebeskyttende lipid» og bemerket dets «antiinflammatoriske og nevrobeskyttende» egenskaper ved netthinnesykdommer (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). I dyremodeller har PEA vist seg å redusere inflammatoriske cytokiner og netthinnecelle-skade. Selv om humane studier ikke direkte har målt markører for øyebetennelse, antyder den forbedrede retinale elektrofysiologien og synsfeltet som er observert med PEA at det kan dempe den kroniske lavgradige betennelsen som bidrar til progresjon av grønn stær.
Doseringsregimer og behandlingsvarighet
På tvers av studier har doseringen av PEA vært ganske konsistent. De fleste studier brukte 300 mg tabletter to ganger daglig (totalt 600 mg/dag). For eksempel brukte POAG/OH-studien 300 mg to ganger daglig i 2 måneder (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov), studien med okulær hypertensjon brukte 300 mg to ganger daglig i 3 måneder (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov), og NTG-studien brukte 300 mg to ganger daglig i 6 måneder (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). PERG-studien brukte én 600 mg tablett én gang daglig i 4 måneder (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Mange studier brukte spesifikt ultramikronisert eller mikronisert PEA, som forbedrer absorpsjonen (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov).
Behandlingsvarigheten varierte fra 2 uker (forbehandling ved laseriridotomi) opp til 6 måneder (NTG-studien). I krysstudien med PERG viste en 4-måneders PEA-periode effekter, og lengre oppfølging ble antydet. Generelt ble fordeler observert innen noen få måneder. Klinikere som vurderer PEA, starter ofte med minst en måned lang prøveperiode.
Mens de fleste studier holdt seg til 600 mg/dag, merk at PEA har blitt brukt trygt i høyere doser i andre sammenhenger. For eksempel har studier på smerte og nevrologiske tilstander testet opptil 1,8 gram per dag uten alvorlige problemer (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Men ved grønn stær har standardtilskudd og studier brukt 600 mg/dag-regimet. Potensielle bivirkninger er minimale, så doseringen kan justeres under medisinsk veiledning.
Sikkerhet og produktkvalitet
PEA-sikkerheten i disse studiene var utmerket. Ingen av glaukomstudiene rapporterte alvorlige bivirkninger. For eksempel bemerket studien om okulær hypertensjon eksplisitt «Ingen bivirkninger ble observert» med PEA (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov), og NTG-studien fant tilsvarende «verken okulære eller systemiske bivirkninger» etter 6 måneder (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). PERG-studien rapporterte ingen frafall eller medikamentrelaterte problemer. Disse funnene er konsistente med bredere sikkerhetsdata: en oversiktsstudie bemerket at PEA (i ultramikronisert form) ble «funnet å være trygt og effektivt opp til 1,8 g/dag, med utmerket toleranse» i ulike studier (pmc.ncbi.nlm.nih.gov).
I praksis klassifiseres PEA som et kosttilskudd eller medisinsk næringsmiddel i mange land. Kvaliteten kan variere mellom produkter, så pasienter bør bruke anerkjente merker. I Italia er PEA-tilskudd som Normast og PeaVera regulert som diettmat for medisinske formål (spesielt for grønn stær og nevroinflammasjon) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Disse formuleringene er typisk ultramikroniserte for å forbedre biotilgjengeligheten. Pasienter bør se etter farmasøytisk-grad eller medisinsk-grad PEA-preparater hvis de bruker det som et glaukomtilskudd.
Mindre toleranseproblemer er sjeldne. Noen mennesker kan oppleve lett fordøyelsesbesvær eller døsighet, men ingen av studiene rapporterte betydelige plager eller laboratorieavvik med PEA. Siden ingen medikamentinteraksjoner spesifikke for glaukommedisiner har dukket opp, kan PEA generelt legges til en pasients behandlingsregime uten å påvirke standardbehandlinger. Som alltid bør pasienter diskutere all bruk av kosttilskudd med legen sin.
Hvem kan ha mest nytte?
PEA ser ut til å hjelpe på tvers av glaukomtyper, men normaltrykksglaukom (NTG) er et spesielt interessant tilfelle. Ved NTG er IOT innenfor normalområdet, så ikke-trykkrelaterte faktorer (som blodstrøm og betennelse) antas å drive skaden. PEAs vasodilaterende og antiinflammatoriske effekter kan være spesielt nyttige her. Faktisk viste NTG-studien både lavere IOT (selv fra et normalt utgangspunkt) og forbedrede synsfeltindekser med PEA (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Videre fant studien om okulær hypertensjon forbedret systemisk endotelfunksjon med PEA (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov), noe som antyder at det hjelper blodårene – et sentralt problem ved NTG.
Selv om mer forskning er nødvendig, antyder disse funnene at NTG-pasienter kan få ekstra nytte av PEAs nevrobeskyttende virkninger. Det er sagt at PEA hjalp trykket selv ved høytrykksglaukom, og hjalp netthinnesignaleringen i den hovedsakelig høytrykkskohorten. Dermed kan PEA være bredt nyttig som en tilleggsbehandling. Klinikker kan prioritere PEA for pasienter som har progresjon til tross for kontrollert IOT, eller som viser vaskulær risiko (som NTG eller grønn stær med dårlig blodtrykkskontroll).
Konklusjon
Oppsummert indikerer kliniske studier at orale PEA-tilskudd kan beskjedent senke intraokulært trykk og kan forbedre netthinnefunksjonen hos glaukompasienter. Typiske effektive doser har vært rundt 300 mg to ganger daglig i flere måneder, med fordeler sett som små ytterligere IOT-fall (i størrelsesorden 1–3 mmHg) og tegn på nevrobeskyttelse. Viktigere er det at PEA var godt tolerert i alle studier, uten alvorlige bivirkninger rapportert (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Selv om PEA ikke er en erstatning for velprøvde behandlinger, ser det ut til å være en trygg tilleggsbehandling som kan hjelpe noen pasienter, spesielt de med normaltrykksglaukom eller pågående progresjon. Ytterligere større studier vil klargjøre hvilke pasienter som har mest nytte. Foreløpig representerer PEA et lovende nutraceutisk middel for glaukombehandling.