Hvorfor riktig øyedråpeteknikk er viktig Når man behandler øyelidelser (som glaukom), leverer øyedråper medisiner direkte til øyet. Imidlertid kan mye av en dråpe skylles vekk gjennom tårekanalene og inn i kroppen, noe som reduserer medisinens effekt på øyet og øker risikoen for bivirkninger. For eksempel anslår studier at opptil 80 % av en topisk øyedråpe dreneres gjennom den nasolakrimale (tår...
Okulær medikamentabsorpsjon handler om hvordan legemidler som settes på øyet blir tatt opp og fordelt i øyets vev og i kroppen. Når du drypper øyedråper, må stoffet krysse tårefilmen og overflatens celler for å nå frem til stedet det skal virke, og mye blir ofte skylt bort av blunking og drenering. Bare en liten del når ofte inn i øyets dypere strukturer, og hvor mye som tas opp avhenger av stoffets egenskaper, formulering og hvor lenge det blir liggende på øyet. Faktorer som pH, fettløselighet, partikkelstørrelse og om det er en væske, gel eller salve påvirker opptaket. Dessuten spiller hvem som setter inn dråpene og hvilken teknikk som brukes stor rolle for hvor effektiv behandlingen blir. Dårlig opptak kan bety at behandlingen virker dårligere eller at doseringen må økes, mens effektiv lokalt opptak kan redusere risiko for systemiske bivirkninger. For å øke lokal absorpsjon kan helsepersonell anbefale bestemte formuleringer eller teknikker som å holde neseområdet lukket. Å forstå dette gjør det lettere å bruke øyemedisin riktig og få best mulig effekt med minst mulig risiko.