D-vitaminstatus, intraokulært trykk og nevroinflammasjon

Glaukom er en kronisk optisk nevropati som fører til irreversibelt synstap (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Forhøyet intraokulært trykk (IOP) er den viktigste modifiserbare risikofaktoren, men glaukom er multifaktoriell, og involverer optisk nerveskade, blodstrøm og nevroinflammasjon. D-vitamin (målt som serum 25-hydroksyvitamin D) spiller roller i benmetabolisme, celleregulering og immun signaling (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Eksperimentelle data tyder på at D-vitamin er nevrobeskyttende; lave nivåer er knyttet til nevrodegenerasjon (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Siden mangel er vanlig, har forskere studert hvorvidt D-vitaminstatus påvirker IOP, optisk nervehelse eller inflammasjon ved glaukom. Vi gjennomgår studier på mennesker og dyr, og undersøker også bevis som knytter D-vitamin til levetid og dødelighet. Vi diskuterer også hvordan soleksponering, hudpigmentering og helsetilstander forvirrer D-vitaminmålinger, definerer terskelverdier for mangel og oppsummerer råd om tilskudd.

D-vitamin og glaukom: IOP og synsnerven

Observasjons- og kasus-kontrollstudier

Flere store undersøkelser har testet om D-vitaminnivåer korrelerer med glaukom. For eksempel fant en koreansk helseundersøkelse av over 120 000 voksne ingen overordnet forskjell i glaukomprevalens på tvers av D-vitaminkvintiler. Imidlertid hadde kvinner i den fjerde kvintilen (moderat høyt 25(OH)D) en signifikant lavere glaukomrisiko enn kvinner i den laveste kvintilen (OR ≈0,71) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). En annen koreansk analyse av nasjonale undersøkelsesdata fant en slående «omvendt J-formet» assosiasjon: personer i den laveste D-vitaminkvintilen hadde en mye høyere risiko for åpenvinkelglaukom enn de med moderate nivåer (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). I hovedsak var svært lavt D-vitamin knyttet til høyere glaukomprevalens.

Mindre kasus-kontrollstudier gjenspeiler denne generelle trenden. Undersøkelser i Frankrike, Kroatia, USA og Tyrkia rapporterte at glaukompasienter ofte har lavere serum D-vitamin enn kontrollpersoner av samme alder (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). (Ikke alle var signifikante; en tyrkisk studie fant ingen forskjell (pmc.ncbi.nlm.nih.gov).) Disse tverrsnittsbildene kan imidlertid ikke bevise årsakssammenheng. Summa summarum, mange observasjonsstudier noterer en assosiasjon mellom lavt D-vitamin og glaukom, men noen store analyser (f.eks. fra amerikanske nasjonale data) fant ingen signifikant sammenheng etter justering for andre faktorer (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Etnisitet og geografi kan delvis forklare inkonsekvente resultater (pmc.ncbi.nlm.nih.gov).

Intervensjonsstudier og IOP

Svært få kliniske studier har testet D-vitamintilskudd i forhold til IOP eller glaukom. En godt kontrollert studie inkluderte friske voksne med lave D-vitaminnivåer og randomiserte dem til høydose D3-vitamin (20 000 IE to ganger ukentlig) eller placebo i seks måneder. Studien fant ingen forskjell: intraokulært trykk endret seg ikke signifikant i D-vitamingruppen sammenlignet med placebo (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Med andre ord, å øke 25(OH)D hos personer med D-vitaminmangel reduserte ikke IOP. På samme måte viste baseline-sammenligninger ingen assosiasjon mellom serum 25(OH)D og IOP i denne populasjonen (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Dermed, i det minste hos friske forsøkspersoner, så D-vitamintilskudd ikke ut til å påvirke IOP.

På den annen side fant en svært stor koreansk tverrsnittsstudie (15 338 voksne) at høyere D-vitaminnivåer var knyttet til lavere odds for å ha forhøyet IOP (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). I fullt justerte modeller var hver inkrementelle økning i 25(OH)D assosiert med omtrent en 3 % reduksjon i oddsen for IOP ≥22 mmHg. Sammenlignet med personer med D-vitaminmangel, hadde de med insuffisiens (20–29 ng/mL eller 50–72 nmol/L) 28 % lavere odds for høyt IOP, og de med tilstrekkelig nivå (≥30 ng/mL) hadde omtrent 50 % lavere odds (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Siden dette var en tverrsnittsstudie, viser det bare en assosiasjon (D-vitamin kan indikere andre helsefaktorer) snarere enn å bevise årsakssammenheng.

Synsnervehelse og nevroinflammasjon

Utover IOP kan D-vitamin påvirke selve synsnerven. En måte å vurdere dette på er ved glaukomprogresjon: mister pasienter med lavt D-vitamin synet eller nervefiberlagtykkelsen raskere? En nylig kohortstudie av 536 glaukompasienter (fulgt i ~5 år) målte D-vitamin i blodet og sporet synsfelt (MD) og retinal nervefiberlag (RNFL) tynning. Etter justering for alder, IOP og andre faktorer, var D-vitaminnivåer ikke signifikant assosiert med hastigheten av synsfeltstap eller RNFL-tap (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Med andre ord, blant personer som allerede var diagnostisert med glaukom eller mistanke, forverret de med lavere 25(OH)D seg ikke raskere.

Laboratorie- og dyrestudier peker på mulige nevroinflammatoriske mekanismer. I en musemodell for arvelig glaukom (DBA/2J-mus), hadde daglig behandling med aktivt D-vitamin (kalsitriol, 1,25-(OH)2D3) i fem uker bemerkelsesverdige beskyttende effekter (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Behandlede mus viste mindre retinal ganglioncelle-død og bedre retinal funksjon (målt ved elektroretinografi) enn kontroller. Viktigere, kalsitriol reduserte betydelig aktivering av mikroglia og astrocytter (immunceller i netthinnen) og reduserte uttrykk av proinflammatoriske molekyler (cytokiner, NF-κB) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Den økte også nevrobeskyttende vekstfaktorer som BDNF. Kort sagt, høydose D-vitamin undertrykte retinal inflammasjon og oksidativt stress, og bevarte synsnerven hos glaukomutsatte mus (pmc.ncbi.nlm.nih.gov).

Denne prekliniske evidensen antyder at D-vitamin kan modulere inflammatoriske markører involvert i glaukom (f.eks. TNF-α, interleukiner). En annen studie fant at kalsitriol reverserte oksidativ skade i retinale celler og endret genuttrykk for å redusere inflammasjon og forbedre gener for væskeutstrømning (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Disse funnene kommer imidlertid fra dyremodeller og cellestudier. Menneskedata om D-vitamin og okulære inflammatoriske markører er svært begrenset. Totalt sett er bildet blandet: observasjonsdata antyder en D-vitamin–glaukom-kobling, en RCT fant ingen IOP-effekt, og mekanistiske studier viser mulige fordeler med å dempe nevroinflammasjon (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Flere kliniske studier (f.eks. D-vitamin vs. placebo ved tidlig glaukom) er nødvendig.

D-vitamin, levetid og dødelighet

Utover glaukom har D-vitaminstatus blitt grundig studert i forhold til levetid og dødelighet. Observasjonelt sett er lavt 25(OH)D ofte knyttet til høyere dødelighet i kohortstudier. En banebrytende samlet analyse av rundt 26 000 voksne (alder 50–79) fra Europa og USA fant at den laveste D-vitaminkvintilen hadde en 1,57 ganger høyere risiko for død enn den høyeste kvintilen (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Dette gjaldt både for kardiovaskulær og ikke-kardiovaskulær dødelighet. Dose-responsforholdet var kurvelineært: risikoen sank etter hvert som D-vitamin steg, med mest fordel opp til omtrent de midterste områdene (pmc.ncbi.nlm.nih.gov).

Observasjonsmessige sammenhenger kan imidlertid forveksles med helsestatus, solvaner og andre faktorer. For å adressere årsakssammenheng har Mendelsk randomisering (MR)-studier testet om genetisk lavere D-vitaminnivåer forutsier forventet levealder. En tidlig MR (n ≈3 300) fant at vanlige SNP-er som påvirker D-vitamin ikke forutså høyere dødelighet over ~10 år (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Forfatterne konkluderte med at lavt D-vitamin kan være en markør snarere enn en direkte årsak til dødelighet. I kontrast rapporterte en større MR-analyse av ~96 000 dansker (fulgt i ~7–19 år) at personer med genetisk lavere 25(OH)D hadde høyere total- og kreftdødelighet (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Oddsen for død var omtrent 1,30 ganger høyere per 20 nmol/L lavere genetisk predikert 25(OH)D (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Disse MR-resultatene antyder at D-vitaminmangel kan kausalt påvirke kreft og andre dødsfall, selv om sammenhengen med kardiovaskulær død kan være forvekslet (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov).

En svært nylig MR med UK Biobank-data (n ≈307 000 europeere) fant en ikke-lineær kausal effekt (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Genetisk predikert 25(OH)D var omvendt relatert til dødsrisiko opp til ~50 nmol/L (20 ng/mL). Sammenlignet med 25 vs. 50 nmol/L nivåer, var oddsen for total dødelighet ~25 % høyere ved 25 nmol/L (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Lignende trender ble sett for kreft- og kardiovaskulære dødsfall. Over ~50 nmol/L ga høyere D-vitamin liten ytterligere fordel. Forfatterne tolket dette som bevis for at D-vitaminmangel (under ~50 nmol/L) sannsynligvis forårsaker høyere dødelighet, men å oppnå mye over denne terskelen gir kanskje ikke ekstra levetid (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov).

Interessant nok har genetiske studier av levetid utfordret ideen om at høyt D-vitamin fremmer et langt liv. I Leiden Longevity Study sammenlignet forskere de voksne barna til langlivede søsken (median alder ~66) med deres jevnaldrende partnere. De langlivede familiene hadde en 41 % lavere dødelighetsrisiko, men paradoksalt nok hadde avkommet lavere gjennomsnittlig 25(OH)D enn kontroller (64,3 vs 68,4 nmol/L) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). De hadde også færre DNA-varianter som øker D-vitaminnivåene. Dette antyder at høyt D-vitamin ikke er nødvendig for levetid, og at lave nivåer kan være en konsekvens snarere enn en årsak til helseforskjeller (pmc.ncbi.nlm.nih.gov).

Oppsummert viser prospektive kohorter generelt at personer med lavt D-vitamin har høyere dødelighet (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Mendelske studier gir blandede signaler: noen finner ingen kausal effekt (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov), andre impliserer mangel i økt dødelighet (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Samlet sett antyder evidensen at D-vitaminmangel (i motsetning til bare lav-normale nivåer) kan forkorte levetiden, men den eksakte kausale rollen er fortsatt uavklart.

Forvirrende faktorer og mangelterskler

D-vitaminstatus påvirkes av mange ikke-okulære faktorer, som kan forvirre studier. Hovedkilden til D-vitamin er syntese i huden under UVB-sollys. Dermed er soleksponering og geografi kritisk: nivåene varierer sterkt med sesong og breddegrad (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). For eksempel antyder typiske anbefalinger at lyshudede voksne får 5–30 minutter med middagssol de fleste dager for å opprettholde tilstrekkelighet (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Folk nærmere ekvator eller som regelmessig eksponerer store hudområder trenger mindre tid (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Motsatt, i høye breddegrader eller vintermåneder kan solstrålene være for svake for tilstrekkelig D-vitamin.

Hudpigmentering er en annen nøkkelfaktor. Melanin absorberer UVB, så mørkhudede individer krever mer sollys for å produsere det samme D-vitaminet. I moderne studier har afroamerikanere og andre sterkt pigmenterte grupper mye høyere forekomster av mangel enn kaukasiere i samme land (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). (En analyse bemerket en 15–20 ganger høyere prevalens av lavt D-vitamin hos afroamerikanere kontra europeisk-amerikanere (pmc.ncbi.nlm.nih.gov).) Evolusjonært oppsto denne ulikheten fordi mørkere hud var tilpasset høy sol, men når mange mørkhudede mennesker lever på nordlige breddegrader, blir de ofte mangelfulle uten tilskudd. Andre faktorer – klær, innendørs livsstil, luftforurensning og solkrem – reduserer også UV-eksponering.

Kroniske sykdommer og livsstil kan både senke D-vitamin og øke sykdomsrisiko, noe som forårsaker forvirring. For eksempel binder fedme D-vitamin i fettvev, og overvektige mennesker har typisk lavere 25(OH)D. Metabolske lidelser som diabetes, hypertensjon, hjertesykdom eller nyresykdom kan være assosiert med både lavt D-vitamin og med glaukom eller dødelighet. I glaukomstudier justerer forskere for disse: en koreansk analyse bemerket at D-vitaminstatus kan påvirke diabetes, hypertensjon og dyslipidemi – alle risikofaktorer for økt IOP og dårlig okulær blodstrøm (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Dermed kan en observert sammenheng mellom lavt D-vitamin og glaukom delvis reflektere generelle helseforskjeller. Nøye justering og randomiserte studier er nødvendig for å avklare om D-vitamin i seg selv har en uavhengig effekt.

Definisjonen av «mangel» varierer også. Eksperter bruker ofte serum 25(OH)D under 12 ng/mL (30 nmol/L) som uttalt mangel, 12–20 ng/mL (30–50 nmol/L) som insuffisiens, og 20–100 ng/mL (50–250 nmol/L) som tilstrekkelig (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Ifølge disse har mange mennesker over hele verden (>30 %) nivåer i mangelsområdet. UK Biobank MR antyder at risikoen faller av til rundt 50 nmol/L (20 ng/mL) (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov), som støtter et mål over den grensen. Klinisk sett retter noen retningslinjer seg mot ≥20 ng/mL eller til og med ≥30 ng/mL, spesielt hos eldre voksne eller høyrisikogrupper. Viktigere, svært høye nivåer (>100 ng/mL eller 250 nmol/L) kan være giftige (pmc.ncbi.nlm.nih.gov), så tilskudd bør overvåkes.

Tilskudd og sikkerhet

For pasienter med lavt D-vitamin er tilskudd vanlig. En typisk vedlikeholdsdose for voksne er 400–800 IE per dag, noe som ofte holder nivåene innenfor et tilstrekkelig område (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Noen myndigheter anbefaler opptil 1000–2000 IE daglig for de med høy risiko for mangel. I kliniske studier brukes kortvarige høydosekurer (f.eks. 50 000 IE ukentlig) for å korrigere mangel, men disse bør overvåkes medisinsk. Siden D-vitamin er fettløselig, kan overdreven dosering forårsake hyperkalsemi og andre problemer. Toksisitet oppstår vanligvis bare ved svært høyt serum 25(OH)D (f.eks. >100 ng/mL) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov), men forsiktighet anbefales.

Det er lurt å måle serum 25(OH)D-nivåer ved behandling av mangel. Oppfølgende blodprøver (hver 3.–6. måned) kan veilede doseringen og unngå overskridelse. Nyrefunksjon er også viktig: siden nyrene aktiverer D-vitamin, krever pasienter med kronisk nyresykdom ofte spesiell behandling. Generelt er moderat tilskudd (<4 000 IE/dag for de fleste voksne) trygt for det store flertallet (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Svært få studier har direkte knyttet D-vitamintilskudd til forverring av glaukom eller iatrogen okulær skade; i stedet fokuserer sikkerhetsbekymringene på kalsiummetabolisme og fallrisiko hos eldre. Som alltid bør pasienter konsultere legen sin for personlig tilpasset dose og få periodisk overvåking av kalsium- og D-vitaminnivåer i blodet.

Oppsummert anses opprettholdelse av tilstrekkelig D-vitamin (over ~20–30 ng/mL) generelt som trygt og potensielt gunstig for den generelle helsen. Zoo hevder fra tilgjengelig evidens: rutinemessig soleksponering og moderate tilskudd kan korrigere lave nivåer. Det er ennå ikke bevis for at dette forhindrer glaukom eller forlenger livet, men å unngå mangel er rimelig. Nøye overvåking sikrer sikkerhet, siden svært høye nivåer ikke gir noen kjent ekstra fordel og medfører risiko (pmc.ncbi.nlm.nih.gov).

Konklusjon

D-vitaminstatus ser ut til å være assosiert med flere aspekter av glaukombiologi, men årsakssammenheng er ubevist. Observasjonsdata viser ofte lavere D-vitamin hos glaukompasienter og en sammenheng mellom lavt 25(OH)D og høyere IOP eller sykdomsrisiko i noen studier (pmc.ncbi.nlm.nih.gov) (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Mekanistisk forskning og dyremodeller avslører D-vitaminets anti-inflammatoriske og nevrobeskyttende effekter på retinale ganglionceller (pmc.ncbi.nlm.nih.gov). Kliniske studier på mennesker har imidlertid ennå ikke vist at korrigering av D-vitaminmangel kan redusere IOP eller glaukomprogresjon. Resultater utenom glaukom er tilsvarende blandede: store kohorter knytter mangel til høyere dødelighet (pmc.ncbi.nlm.nih.gov), og noen genetiske analyser antyder årsakssammenheng (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov), likevel antyder annen evidens (f.eks. levetidsstudier) forvirring.

Viktigere er D-vitaminnivåer sterkt påvirket av soleksponering, hudfarge, kosthold og sykdom, så mye av den observerte risikoen kan reflektere generell helse eller livsstil. Minimum, å unngå mangel anbefales for generell helse – eldre og mørkhudede mennesker i tempererte klimaer trenger ofte tilskudd. Mål 25(OH)D-nivåer på minst 20–30 ng/mL (50–75 nmol/L) for å sikre tilstrekkelighet. Leger bør tilpasse D-vitamininntaket til individuelle risikofaktorer, og overvåke nivåer og kalsium periodisk. Fremtidige randomiserte studier på glaukompasienter er nødvendig for å avgjøre om D-vitamin kan bli en del av strategien for å beskytte synsnervens helse. Foreløpig kan tilstrekkelig D-vitamin betraktes som en komponent i generell helsevedlikehold, med en gunstig sikkerhetsprofil når det brukes riktig.